Krigen i Afghanistan og Norge

Sa lenge Sovjet (Russland) forte krig i Afghanistan, var Norge mot krigforinga der.

Na er det USA som har overtatt krigforinga i Afghanistan og Norge er for krigen; sa mye for er vi at norske tropper er med og kjemper pa ”alliert” side. Sa lenge Norge er et kapitalistisk land og er med i Nato, er det bare rimelig at det ma v?re slik, tenker regjeringa – og far vel store deler av det norske folket med pa a tenke i de samme tankebanene. Her skal vi argumentere mot at Norge ”skal” fore krig i Afghanistan. Forst et lite tankeeksperiment: Hvor rimelig ville regjeringa her i landet og folket syntes at det ville v?re at Sovjet av gammel type sammen med tropper blant annet fra Afghanistan skulle v?re stasjonert her i landet fordi Sov- jet og en rekke andre land oppfattet Norge som ikke demo- kratisk nok og dermed matte underkues slik at demokratiet skulle bli bedre. Dette ville det vel v?rt forholdsvis liten tilslutning til, s?rlig blant ”Nato-folket” rundt omkring i verden. Na er det slik at demokratiet i Norge ikke er pa topp, fordi det er et demokrati bygd pa kapitalismen. Like- vel vil vi mene at sa lenge et slikt styre har oppslutning i befolkningen, far det eksistere sa lenge folkemeningen ikke snur. Men hva skal vi si til at Norge har tropper i Afghanistan? NKP sier de ma ut uansett hva folk i Norge matte mene. Grunnen til at troppene er der, har a gjore med at landet er med i Nato, en krigsorganisasjon som kjemper for at den undertrykkende kapitalismen fortsatt skal herske i verden. En viktig grunn til at de ikke er trukket ut allerede, har a gjore med at det er sa fa norske liv som gar tapt i Afghanis- tan. Men Norge ma na heve seg opp pa et logisk og moralsk hoyere niva. Om Norge er Nato-medlem eller ikke, sa ma vi bare ut med en gang. For at Afghanistan virkelig skal bli ett land, ma grensene mellom stammeomradene og folkegruppene etter hvert byg- ges ned. Verken Taliban eller Karzai-regjeringa represente- rer noe som kan bli til et sosialistisk demokrati. Dermed er de - sett fra vart synspunkt – ikke politiske retninger som det er noe a satse pa. Karzai-regjeringa stottes opp av USA og Vesten. Bare av den grunn er det ikke noen grunn til a stotte denne retninga Norge kan ikke stotte opp om noe sant og ma altsa ut av landet. Norge er med i Nato, men er ikke tvunget til a fore krig i Afghanistan..

SV – et spill for det radikale galleriet

SV har holdt landsmote og stort sett gjenvalgt den tidligere ledelsen. Det eneste dristige av forslagene som ble vedtatt, var forslaget om a forby bruk av bensinbiler fra 2015. Hvor realistisk det vil v?re a gjennomfore dette sa raskt er en annen sak. Landsmotet vedtok ogsa a avvikle den norske krigforinga i Afghanistan. Det er bra, se ovenfor. Men til tross for mange tilsynelatende gode vedtak, er SV bare et forsiktig reformparti. Noen av de konkrete forslag kan ogsa fa gjennomslag i regjeringa. Det gjelder forsla- gene om oljeboring utafor Lofoten og forslaget om klima- politikken. Hva er det som mangler i SVs programmer? Det er mye som mangler der for at man kan snakke om sosialistiske programmer. Og det mest radikale av det som star der, blir overkjort av Ap og Sp i regjeringssammenheng. Partier som sitter i en regjering, vil framheve sine seire og bagatellisere sine nederlag. I regjeringssamarbeidet har SV lidd nederlag pa sine viktigste saker – alternativet i sikker- hets-, forsvars- og utenrikspolitikken. SV ble i disse sakene en opposisjon til regjeringa. I disse sakene er SV isolert bade i regjering og storting. Man kan da stille sporsmalet om det er noe behov for et parti som bare er litt rodere enn Ap. Vi vil svare nei til det. Sa det er ikke sa rart om mange SVere i tida framover vil sporre seg om det lenger er noe reelt behov for SV som et eget parti. Men det er egentlig folket i valg som prioriterer partiene. Hvis folket vil ha noe mer radikalt en SV, ma de stemme pa NKP.