Derfor ties det fra offisielt hold

(Hans Petter Hansen - nr 22 - 2001) - Vold mot minoritetsgrupper i Kosovo fortsetter, til tross for at det snart er to år siden FN og NATO-styrker tok kontroll over provinsen. De grove overgrepene går ikke minst ut over sigøynerbefolkningen, eller roma, der albanerne som kjemper for et etnisk rent Kosovo, går til voldsomme ytterligheter for å skremme sigøynere vekk og fra å vende hjem. Våren 1999 bodde det mellom 130 000 og 150 000 sigøynere i Kosovo. I dag er det bare rundt 30 000 igjen. De fleste er flyktninger i eget land.

Daglig kommer det meldinger om håndgranater mot roma-hjem, brannstiftelser og drap. KFOR-styrken og politi i FN-administrasjonen (UNMIK) makter ikke å gi beskyttelse over alt.

Roma-folket i Kosovo lever i stor utrygghet og risikerer å bli angrepet absolutt hele tiden, sier Claude Chan ved stiftelsen ”European Roma Rights Senter” i Budapest. Representanten for FNs høykommisær for flyktninger i Kosovo, Eric Moriris, uttaler seg enda skarpere:- Minoritetsbefolkningen blir jaktet på, en etter en. Ekstreme grupper slår seg ikke til ro før provinsen er etnisk renset. Det som er skjedd med sigøyner-befolkningen i Kosovo, overgås bare av det som skjedde i nazi-tyskland under siste verdenskrig. Mange er drept, kvinner og barn voldtatt, hjemmene pyndret og drept. I dag skjer terroren for det meste ved hjelp av håndgranater.

Det er Aftenpostens utsendte medarbeider Mariann Nordstrøm som gir denne rystende skildring fra dagens Kosovo. I denne forbindelse er det grunn til å merke seg at da jugoslaviske styrker i sin tid, mens Slobodan Milosevic var president, og før USA/NATO-angrepet på Jugoslavia tok til, prøvde å nedkjempe de militante albanske terrorist-grupperinger, ble dette i vestlige land utlagt som alt annet enn vern av Kosovo-provinsens ulike folkegrupper, det være seg sigøynere, serbere, albanere og andre.

Mariann Nordstrøms skildring viser, hvor galt dette var - og at det de albanske ekstremistgrupperinger var ute etter var ikke bare et Kosovo løsrevet fra Jugoslavia, men et ”etnisk rent” Kosovo. Men innrømme det åpent fra offisielt vestlig hold? Nei. Det ville jo være det samme som å innrømme skyld for de tragedier og ulykker som har fulgt i kjølvannet av USA/NATOs langvarige og folkerettsstridige bombeangrep mot jugoslavisk territorium. Derfor ties det – også fra USA-satellitten Norge.


USA ”seg sjøl nok”!

Hele 143 nasjoner har ratifisert traktaten som forbyr landene å utvikle, produsere og inneha biologiske våpen. Men typisk nok. USA, Norges NATO-allierte, stritter i mot. I seks år har man forhandlet i Genève om en avtale som skal sikre at forbud mot biologiske våpen respekteres. Og endelig har man kommet så langt at utkastet til en kontrollordning med sikte på å gjøre traktaten fra 1972 om forbud mot biologiske våpen mer effektiv foreligger. Det har fått bred støtte fra samtlige FN-land – bortsett fra USA – som i denne sak gjennom stadig uthaling driver den rene filibustertaktikk.

Fra dette hold hevdes at en slik internasjonal traktat ”ikke helt” vil hindre land i å bryte traktaten. Men det som ligger bak er noe ganske annet. Etter sigende vil USAs nye president, George Bush, ikke undertegne traktaten fordi den åpner for ”et uønsket innsyn i virksomheten til den avanserte amerikanske bioteknologiske og farmasøytiske industrien”. M. a. o. er det USAs storindustrielle som står bak Bush' avvisning.

At dette skjer, ikke bare like etter at USA har sagt nei til klima-avtalen fra Kyoto, men også har truet med at det vil trekke seg fra ABM-avtalen - som for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen - forbyr ”rakett-forsvar”, viser et USA som er mer opptatt av å være seg sjøl nok enn et USA med et medansvar for menneskehetens være eller ikke være – i en tid da alt er mulig; det være seg til ondt eller godt!