Skip to main content
Ny nettavis 2025-2026

Vi har over tid hatt utfordringer med vår nettavis, og har arbeidet for å få denne brukbar igjen. Like før jul 2025 havarerte dagens, slik at den som har vært under arbeid en tid for å erstatte den gamle ble tatt i bruk før den er ferdig.

Innhold på den nye nettavisa

Alt gammelt innhold er blitt med over - men vi sliter med feil under publisering av nytt. Satser på at dette er i orden på andre sida av årsskiftet. Per nå er avisa mulig å bestille og lese digitalt (PDF).

Logge inn som abonnent

Har du hatt konto hos Friheten før kreves det at du nå oppretter en ny. Dette gjør du under menyvalget Les eAvis. Her fyller du også inn detaljene vi trenger om du skal ha nytt papirabonnement - men har du det fra før inngår nettabonnent som før, du bare velger at du har dette og fyller inn abonnementsnr som står på avisa.

(Hans Petter Hansen - nr 3 - 2009) Etter ca. tre ukers krig erkl?rte Israel ensidig vapenstill- stand den 17. januar. Like etter erkl?rte ogsa Hamas at kampene var slutt. Altsa to uavhengige vapenhvile- erkl?ringer. Det spesielle ved denne krigen er at de to par- tene som har kjempet ikke anerkjenner hverandre.

Etter ca. tre ukers krig erkl?rte Israel ensidig vapenstill-
stand den 17. januar. Like etter erkl?rte ogsa Hamas at
kampene var slutt. Altsa to uavhengige vapenhvile-
erkl?ringer. Det spesielle ved denne krigen er at de to par-
tene som har kjempet ikke anerkjenner hverandre. Eller
Israel anerkjenner ikke Hamas som motpart i krigen.
Krigen har tatt mer enn 1300 liv pa palestinsk side, cirka
13 pa israelsk side. Og det er ingen seierherrer. Hva var
arsaken til krigen? Det er mange, men det mest grunnleg-
gende er at Israel i lengre tid har drevet med okkupasjon av
palestinsk grunn, med bygging av murer i disse omradene.
Det har vokst fram en negativ stemning mot Israel, s?r-
lig i Europa, pa grunn av denne siste krigen pa Gaza. USA
stotter fortsatt Israel. Som det ble sagt i forrige avis, er en
slik krig som denne, delvis basert pa religiose forhold, helt
irrasjonell. For ovrig er en viktig drivkraft motsetninger
mellom kapitalistiske stater. USA har hele tida stotta opp
om Israel fordi landet av USA ansees som porten til Midt-
osten pga. at landet bygger pa en vestlig kapitalisme og
star i motsetning til den kapitalismen som utvikles i de ara-
biske statene i omradet. Kulturelt star Israel ogsa i motset-
ning til de omkringliggende stater. Man kan sporre seg om
opprettelsen av staten Israel i 1948 var en velfundert hand-
ling av statene i FN, mot araberstatenes stemmer.
Men det er en realitet at staten er der, og da ma den bare
leve i fred med araberstatene som omgir den. Men slike
utfall som na mot Gaza, bidrar ikke til en slik fredelig ut-
vikling, tvert imot. I bunn og grunn er det sosialismen som
er den beste medisinen til a skape fred mellom landene.
Derfor er denne freden som er kommet i stand na, hoyst
usikker. Egentlig skulle det blitt opprettet en garanti fra
FNs medlemsland om at freden ma respekteres – og at det
var et vilkar at FN matte gripe inn dersom freden blir kren-
ket. Muligheten for straffetiltak ma altsa v?re hoyst reell.
Vi kan konstatere: Denne krigen har ikke fort til noe an-
net en okt fiendskap mellom Israel og de andre statene i Midtosten.

Presidentskiftet i USA

Nar denne avisa sendes ut, har USA fatt ny president, Barack
Obama. Betyr det sa mye som man kan fa inntrykk av i de
internasjonale vestlige media? Neppe.
USA er en stat som er nedadgaende, uansett hvordan man
snur og vender pa det. Dens prestisje er holdt oppe kunstig
i den vestlige verden. Grunnen til nedgangen i USAs inn-
flytelse ligger i landets stadig svakere okonomisk styrke i
forhold til resten av verden.
Og hva er arsaken til nedgangen? I hovedsak USAs krig-
foring. Irak-krigen og krigen i Afghanistan har t?rt enormt
pa USAs okonomi. Bush og hans radgivere hadde regnet
med et forholdsvis lett felttog i Irak. I tillegg var Bush dum
nok til a starte krigen i Afghanistan. Spesielt interessante
er uttalelsene fra professor Joseph Stiglitz ved Columbia-
universitetet. Problemet er ifolge ham, ikke om USA kan
betale eller ikke. En supermaktsokonomi pa ca. 13 billio-
ner dollar har mye a ga pa. Men stadig storre summer som
gar til Irak, forer til at det blir langt mindre til pensjoner og
andre sosiale tiltak. Dermed blir den amerikanske infra-
struktur liggende etter.
Konsekvensene av dette sa vi under flomkatastrofen i New
Orleans. Den nasjonalgarde som skulle ha tradt i funksjon,
var i Irak, og det var ikke brukt penger pa a forsterke de
demninger som ekspertene hadde papekt ikke ville holde.
I det lange lop kan dette gi en sa stor byrde for USAs
innbyggere at landet i framtida kan bli vanskelig a styre pa
kapitalistisk vis. Det kan rett og slett oppsta uro pa grunn
av landets darlige okonomi. Vi vil ikke v?re de forste til a
beklage det. USAs befolkning er fanget i den samme fella
som folkene i de ovrige kapitalistiske land. De er gjort blinde
for andre mater a styre landene pa. De ser ikke ut for kunne
ga inn for (stemme for) en annen utvikling - en sosialistisk
utvikling.


Obama har ingen lett jobb a ga til!

Comments RSS feed Comments

Add New Comment
Tilgangsnivå for dette innholdet.

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia | BuyAndRead | NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Nett:

Kontakt avisa eller redaksjonen Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby Telefon ansvarlig redaktør:

ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.) Kopirett © Friheten 1997-2026 - Republisering

Cron Job Starts