Friheten får mange henvendelser fra abonnenter og andre som leser NKPs avis.

(23-2012) Friheten får mange henvendelser fra abonnenter og andre som leser NKPs avis. Det er bl.a. blitt mitt lodd - min glede – å besvare telefonene selv om de er av blandet kost.

De fleste er positive og mener at avisen og NKP gjør framskritt og vi har reist oss opp fra asken. Vi har fått kommentaren at vi beskriver virkeligheten bra men ikke står fram nok med hva vi egentlig vil. En eldre abonnent sa opp avisen da han mente vi bare stilte ”diagnoser” men ikke får fram behandlingen og kuren. Ja; hvorfor ikke? Er vi kommunister for opptatte av elendighetsbeskrivelser og kapitalismens uvesen mer enn å få fram konkrete tiltak mot det kapitalistiske samfunnssystemet. Hva er NKPs strategi og konkrete, kortsiktige, taktiske arbeidsmål når for eksempel høyrekreftene markedsfører at statens eierandeler innen energisektoren skal privatiseres, selges ut og at hjemfallsretten skal oppheves? Skal vi bare lene oss tilbake og håpe at en ny rødgrønn regjering skal sette på bremser mot at fellesarven skal på børs og i utsalg til den internasjonale storkapitalismens monopoler? Min kritiker har rett. Hva er egentlig kommunistenes vei? Steg for steg: ja nesten måned for måned? Dette er spørsmål som er hele den kommunistiske bevegelsens utfordring. Det er greit å si at vi må få felles eie av produksjonsmidlene som basis for å bygge det sosialistiske samfunnet. Det er greit å si at finansinstitusjonene skal nasjonaliseres og at rikdommen i landet skal fordeles ”retteferdig” til arbeiderklassen. Men hvordan skal vi gå løs på disse historisk avgjørende eierstrukturene i hverdagen? Hva vil vi gjøre i forhold til SV og Ap.? Som de ikke gjør.

Friheten kan ikke gi alle svarene men oppfordrer lesere og sympatisører til å gi utrykk for meninger og erfaringer fra hverdagen. Friheten tar mål av seg til å bli en åpen meningsavis for alle. Som en kommunistisk avis tar vi ikke inn åpenbare rasistiske og kjønnsdiskriminerende ytringer; som andre aviser også burde være stengte for.

Vi stiller spørsmålet: Hva er sosialistisk politikk i hverdagen? Hvordan kan vi eventuelt forhindre utsalg av våre vannressurser til monopolkapitalen?

Kommunistenes kreditt – uansett hvem man snakker med – er at vi er ærlige og direkte i våre svar. Vi er uegennyttige og naive. Sosialismens og kommunismens grunnidé er mange enige i men troen på ”vidundersamfunnet” er troen på en utopi. Våre svar er at vi i dagliglivet ikke skal drømme oss bort i en utopi, men å ta tak i åpenbare diskriminerende holdninger og handlinger hvor den ”vanlige” mann og kvinne blir overkjørt. Alt i fra en medmenneskelig holdning til de i NAV- køene, til økonomiske krav i lokaloppgjør mot arbeidskjøpere og psykososiale forbedringer på arbeidsplassene. Det å fjerne mobbing på jobben er et godt stykke sosialistisk arbeid. Det å kreve flere spesialtimer til de som trenger det i skolen, enerom og økt bemanning på sykehjem fra er det samme. Når framskritt skjer er det reformer vi ikke har råd til, sier høyrekreftene. Reformenes gjennomføring krever selvfølgelig rettferdige andeler fra overskuddet i bedriften Norge, sier vi som sosialister og kommunister. Et slikt svar på høyresidens mas om skatter og investeringsvansker i Gullandet er en klar progressiv, rett venstre mot kapitalkreftene. En kampform er å reise debatten i de forsamlinger man ferdes: Har du hørt! De skal selge vannkrafta i kommunen – slakte Gullhøna – ut av dine og mine hender. Vi må mobilisere et NEI i underskriftslister, nabosamtaler, i lokalpressa m.m.

Hverdagen er full av ”sosialistiske” framskritt, selv om de synes små. Det er steg framover som allikevel gir arbeiderklassen selvtillit og kampkraft. En kamerat i Hedemark, som også er en flink skribent, gir oss tilbakemeldinger som løfter oss. ”Kamerater! Har delt ut 150 Friheten på Eidsvoll siste uka. Sende meg flere!”, kommer inn på SMS. Det er også et svar på hva et stykke sosialistisk arbeid kan være i hverdagen.

Vi svarer vår desillusjonerte eks- abonnent derfor at bare det å støtte Friheten økonomisk og å fremme avisas meninger og innhold, i snakk med andre mennesker, er et stykke av det vi vil. Det å samle underskrifter til valglistene til NKP er det vi vil. Stand og representasjon i massebevegelsene som kommunister er mye av det vi vil; samt det å skrive i og propagandere i media for sosialismen og kommunismen. I det små er det veldig mye vi vil.

Hvis himmelstormerne, som poserer livlig og i høyrøstet svada om” kommunistisk, militantisk aktivisme,” i den nåværende situasjon i kapitalismens generelle, internasjonale økonomiske krise og den dominerende militærmakta til NATO, tror at fysisk opprør, vold og væpnet kamp er svaret på hva vi vil, må vi skuffe dem. En marxistisk og leninistisk analyse av klassekreftene og styrkeforholdet mellom klassene i Norge – og i EU - tilsier en skjerpet ideologisk og kulturell kamp, en tilspisset kamp i norsk fagbevegelsen, bl.a. mot EØS-avtalen og EU-diktaturet og en kamp mot rasisme og fremmedhat, Men fortell ikke under ansvar ungdommen i dag at ”revolusjonen løper ut av geværløpene” (Mao)). Eks- abonnenten, ny-maoistene i Tjen Folket forstår ikke de små skritts betydning for revolusjonær framgang. Bare kampen for å beholde våre tilkjempede rettigheter, sosialt og økonomisk, er en revolusjonær kamp! Den dagen revolusjonens resultater under sosialismen skal forsvares skal nok NKP og arbeiderklassen sloss for den med alle midler som er tjenlige.