Kapitalismen dreper

En kraftig påstand?  I disse valgtider er det viktig å minne om at vi får lov til å stemme på partier som i praksis  tviholder på den kapitalistiske samfunnsmodellen. Uansett hvilken lidelse det har ført til over hele verden der den får utvikle seg uhemmet som i Norge. Dette kalles demokrati.

Forskere ved de konservative universitetene Oxford og Stanford har i sine undersøkelser slått fast at finanskrisen og innstramningstiltakene har forårsaket over 10 000 selvmord og over en million tilfeller av depresjon i Europa og i Nord-Amerika. I  boka: »The Body Economic - Why Austerity Kills», skriver forfatterne, David Stukler og Senaja Basu, at kutt i HIV-forbyggende arbeid i Hellas har ført til at antallet HIV-tilfeller har økt med 200 % siden 2011. Narkotikabruken blant unge arbeidsledige har økt med 100 %. Ungdomsledigheten er på 60 %. Vel 5 millioner amerikanere har mistet retten til helsetjenester gjennom krisen. I Storbritannia har over 10 000 mennesker blitt hjemløse på grunn av regjeringens kraftige budsjettkutt.  Stuckler ved Oxford University mener det er mulig å unngå de negative virkningene på folkehelsen i økonomiske krisetider. Han peker på at Sverige, Finland og Island gjennom flere økonomiske kriser har gjennomført ulike støtteprogrammer for arbeidsledige som har bidratt til at selvmordsratene nede. Andre land med kyniske programmer for innstramning har derimot sett stor økning i antall selvmord.

Harald Ø. Reppesgaard.
 

En rapport fra Verdens Helseorganisasjon  (WHO 2013) slår fast at særlig helsebudsjettene er blitt kuttet kraftig i de andre EU-landene til tross for at regjeringene bedyrer at disse budsjettene skulle «fredes». Stuckler er meget klar i sin konklusjon: Alle disse selvmordene, depresjonene, massive økningen av HIV-smittede, og narkotikaflommen, kunne vært unngått med en bedre politikk. Politikerne må ta innover seg de alvorlige helsemessige konsekvensene av økonomiske valg. Særlig i Hellas må kronisk syke avstå fra symptomlindrende og livreddende medisiner da staten ikke lenger garanterer for å dekke utgiftene på «blåresepter». Apotekene stoler ikke på regjeringens helsepolitikk. Det er de mest sårbare gruppene som rammes. Grupper med færrest ressurser og få partier og organisasjoner som kjemper for deres interesser. Er dette noe som bare skjer utenfor Norge?

I Aftenposten den 3. mai 2013 kommenterte tidligere helseminister Støre rapporten og sa med suffisanse at den «nordiske modellen» er det viktigste folkehelsetiltaket vi har. Se til oss var hans parole. Riktig nok har helsekronene økt i de siste årene i kongeriket, men folkehelsen er blitt gjennomgående dårligere. Vi bruker ikke mer til helse enn gjennomsnittet i EU-landene, som jo skjærer kraftig ned. Kan det være at driften av våre helseinstitusjoner drives etter markedsprinsippene vi finner i New Public Management (NPM)? Når sykehus går med «underskudd» driver man ikke en institusjon for primært å helbrede folk men for å holde budsjettbalansen, uaktet folks reelle behov for helsehjelp. Nettopp den sårbare gruppen som går til grunne i EU-landenes kapitalistiske krise, er de som også blir tapere i den nordiske modellen. Denne modellen ble det sagt farvel til allerede under Gro Harlems glansdager da privatiseringen og markedstenkningen nå også voldtok Arbeiderpartiets siste rest av sosialistiske prinsipper. Norsk blandingsøkonomi ble en kapitalistisk økonomi med staten i førersete. Denne økonomien har bare skutt fart under de rødgrønne og enda verre under Solberg-regimet.  Selv om vi i snitt har det økonomisk bra lyser krisetegnene mot oss, når oljeøkonomien ebber ut. Usikkerhet i vår økonomi har sidevirkninger på alle områder: helse, sosial velferd, arbeidsliv, utdannelse m.m. Selv om norsk økonomi ikke er rammet så hardt som i EU-landene er den uhyggelig sårbar ved endringer av oljeprisen, svingninger på valutamarkedet og handelskrigen som pågår mellom Kina og USA.  Det som rammer vanlige folk mest er allikevel alle statlige og kommunale sparetiltakene. Vi møter «reformer» som gjør livet utryggere og vanskeligere for flere og flere grupper. I dag har vi 130.000 fattige familier i landet. I tillegg sliter minstepensjonister og enslige eldre. Markedsøkonomien og den ensidige fokuseringen på børsindekser gir oss ingen trygghet og langsiktighet for våre lønninger, pensjoner og trygder framover. Kan det være disse to forhold: et helsevesen drevet etter kyniske kapitalistiske prinsipper og et markedsstyrt arbeidsliv på alle områder, som i EU, at vi også her har en klar økning i de nevnte sykdommer som forskerne fant? At den økende kapitalismen i Norge både skader og dreper? Det er men det kan ikke forventes at vår helseminister Høie fra Høyre har slike tanker i sitt hode. Også norsk helsepersonell har advart mot utviklingen.  Psykiske lidelser er de hyppigste sykdommene i Norge. 

Overdosedødsfallene øker og narkotikaen flommer i skolegårder, på plasser, i gater og streder over hele landet. Selvmordsstatistikken er en av de høyeste i Europa og HIV-smitten er ukontrollerbar. Kroniske sykdommer og kreftrammede står i månedslange ventekøer. Opptil år. Feilmedisinering og annen feilbehandling avsløres løpene og hyppigere enn før i våre sykehus og sykehjem. De er for få ansatte med for mye arbeidspress. Driftsbudsjettene er for trange. Mange gamle mennesker dør fortsatt alene og funnet i sin egen avføring p.gr.a. manglende tilsyn. Kommuneøkonomien strekker ikke til i hjemmebasert omsorg. Det er for få ansatte.

Det er kommet flere bøker og rapporter som viser at utviklingen i de site 6 år har forverret situasjonen for alle som lever under kapitalistisk styresett. De land som har en sterk utvikling innen helse og omsorg er Cuba og Kina. Tilfeldig?
Eksemplene er på den tragiske utviklingen er mange. Vi kommer ikke bort i fra at den kapitalistiske økonomien og tenkemåte i Norge bidrar til økte lidelser og er drepende for mange vergeløse i det norske demokratiet.