Skip to main content
Ny nettavis 2025-2026

Vi har over tid hatt utfordringer med vår nettavis, og har arbeidet for å få denne brukbar igjen. Like før jul 2025 havarerte dagens, slik at den som har vært under arbeid en tid for å erstatte den gamle ble tatt i bruk før den er ferdig.

Innhold på den nye nettavisa

Alt gammelt innhold er blitt med over - men vi sliter med feil under publisering av nytt. Satser på at dette er i orden på andre sida av årsskiftet. Per nå er avisa mulig å bestille og lese digitalt (PDF).

Logge inn som abonnent

Har du hatt konto hos Friheten før kreves det at du nå oppretter en ny. Dette gjør du under menyvalget Les eAvis. Her fyller du også inn detaljene vi trenger om du skal ha nytt papirabonnement - men har du det fra før inngår nettabonnent som før, du bare velger at du har dette og fyller inn abonnementsnr som står på avisa.

ROY KELTON ORBISON

(Nr 15 - 2010) Han glemte aldri Texaslyset. Det helt særegne, skimrende og dirrende hvite som stod som en søyle overalt; over slettene, telefonlinjene og de flate takene med klesvask til tørk.

 

Av Jan Wilsberg

 

Han glemte heller aldri skuffelsene og tragediene. Det nådeløse lyset fikk ham til å huske, særlig i ettermiddagenes tretthet. De var hans verste timer. Den første skuffelsen kom i desember 1956, etter at "Oobt Dooby" var innspilt to ganger, og han brøt med The Teen Kings, hans andre gruppe. Men bare få måneder inne i 1957 brøt han også med Sun Records, det ledende selskapet for den oppadstigende rocken i Statene, merkbart harm og frustrert over selskapets manglende evne og vilje til å gjøre ham til noe mer enn en lokal rockabillysanger.

 

Det neste tilbakeslaget kom i 1963, i Kennedys presidentperiode. Da var han kjent fra kyst til kyst, ja like til Trondhjem, Hell, Verdal, Stiklestad, Dalarna og Suomi, med singlene "Only The Lonely" og "Blue Bayou". Låtskriveren hans trakk seg ut, såret over alltid å måtte stå i skyggen av den store Roy Orbison, en nesten urørlig scenefigur med ravnsvart, farget hår, svarte klær og solbriller. Så kom året 1964, med økende nordamerikansk innblanding i borgerkrigen i Vietnam, men også med Roy Orbisons ekvivalent til "Tell me (you're coming come)" av Jagger og Richards - "Oh, Pretty Woman", som endte med et salg på sju millioner eksemplarer.

 

Deretter gikk det bratt nedover mot Ildsjøen og Inferno, der sjelene pines og renses. Roy Orbison ble brent av alle Helvetes flammer her i denne verden. Han ble nærmest tvunget over til MGM Records, som bare stod der som djevler med hvit skjorte og slips for å skjule sin heslige karakter og hudfarge, mens de passivt og uinteressert bivånet at intet positivt og ingen musikalsk nyvinning fant sted.

 

Djevlene arbeidet også utenfor plateselskapenes inngangsd;rer og velkomstfoajeer; Claudette Orbison, hans første hustru, døde i en motorsykkelulykke den sjette juni 1966. To år seinere, i september 1968, omkom to av de tre sønnene hans da huset deres i Tennessee brant ned.

Comments RSS feed Comments

Add New Comment
Tilgangsnivå for dette innholdet.

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia | BuyAndRead | NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Nett:

Kontakt avisa eller redaksjonen Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby Telefon ansvarlig redaktør:

ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.) Kopirett © Friheten 1997-2026 - Republisering

Cron Job Starts