Kan progressive snu USAs innen- og utenrikspolitikk ved valget i 2020? New

Selv om kapitalismen i USA har en annen forhistorie og andre trekk enn i Norge, forstår vi likevel at problemstillinger som under en statsmonopolistisk kapitalisme i EØS-landet Norge, der høyresiden vil fortsette salget av «arvesølvet» til innen -og utenlandske profitører foran lokalvalgene i 2019. 

Hvordan skape folkelige bevegelser for fred, solidaritet, miljø, demokrati  og sosialisme, er underbudskap til de to journalistene John Wojcik /Mark Gruenberg i People`s World, avisa med tette bånd til kommunistene i USA, cpusa, når de fokuserer på motstand mot neoliberale krigs-krefter og det som sies i de to første debattene før Demokratene avholder primærvalg i januar 2020 og starter nominasjon av en kandidat for partiet, som kan slå Trump i 2020. 
Peoplesworld, Social Media, John Wojcik /Mark Gruenberg, 26.-27./6-2019: De to første debattene før Demokratenes nominasjon av president-kandidat i USA ved valget i 2020: Flere kandidater med progressive holdninger til økonomi, immigrajon og helsetjenester. 

 Fra første debattmøte, 26/6 i Miami. Fra v: Bill de Blasio, New York, Rep. Tim Ryan, Ohio, Julian Castro, Texas, Cory Booker, New Jersey, Elizabeth Warren, Massachusetts, Beto O´Rourke, Texas, Amy Klobuchar, Minnesota, Tulsi Gabbard, Hawaii, Jay Inslee, Seattle i delstaten Washington og John Delaney, Maryland.  Foto: Brynn Anderson, AP. 
10 Demokrater i 1. nominasjons-debatt før 2020-presidentvalget i USA går mot «en økonomi som kun tjener de rike» og er samstemte om at Trumps økonomiske politikk forsterker klasse-skiller og må fjernes i 2020-valget. 

Senator Elizabeth Warren, Massachusetts, krever reguleringer. Hun er i sentrum av debatten og forsterket flere av sine progressive utspill. De fleste andre er enig og sier det trengs politisk mot for å realisere tiltak mot enorme sosiale ulikheter. 
New York-ordfører, Bill de Blasio, legger fram et spesifikt forslag om 70 % skatt på stor-selskap for å tette inntekts-gap. Flertallet unngår likevel rollen til fag- og arbeider-bevegelsen.  Svekket arbeiderbevegelse er naturligvis hovedårsak til de økonomiske forskjeller, som alle er bekymret for. Kun guvernør Jay Inslee, staten Washington, ser arbeiderbevegelsen som selve nøkkelen til å få slutt på økonomisk urettferdighet i USA. Om forskjeller sier Warren: «Hvem har fordeler i vår økonomi? Den virker utmerket for et stadig mindre sjikt på toppen». 

Kandidatene har fokus på helse, temaet som bidrar til Demokratenes framgang ved mellom-valg i 2018 og gir dem flertall i Representantenes Hus. Alle vil et universelt system, men er uenige om hvordan. Warren våger mest: «Helse er en grunnleggende menneskerett».  Hun og de Blasio er 26/6 de eneste som med løftet hånd sier ja 26/6 til å avskaffe sin private helse- forsikring til fordel for «Healthcare for all»-planen til Bernie Sanders, uavhengig senator fra Vermont. På 4 år vil han erstatte dagens private helse-tjenester med sin plan. 

Beto O´Rourke, Texas og Amy Klobuchar, Minnesota, vil holde på det private inntil videre.  Ingen nevner «favoritten» ifølge målinger, Joe Biden, som deltar med 9 andre, 27/6. Selvsagt vil alle fjerne Trump, men også han ignoreres. Når de blir spurt om hva som er største trussel mot USA, nevner kun Inslee trusselen fra Trump. Innvandring er sentralt. Flere nevner bilder av druknet salvadorisk far med datter ved Rio Grande og anklager Trumps holdning til asyl-søkere: «Bildet av far Oscar og datter Valeria, er hjerteskjærende. Alle må se vanviddet», sier ex-minister for bolig og by-utvikling, Julián Castro, Texas. Han angriper O'Rourke fordi han ikke vil avkriminalisere passering av grensen fra Mexico til USA. O'Rourke: «Det åpner for narkotika-smugling og andre kriminelle aktiviteter». 

Debatten viser variasjon, men mer saklig uenighet enn det Trump og Republikanere har vist. For det første er det 3 sterke kvinner kandidater: Warren, Amy Klobuchar, Minnesota, og Tulsi Gabbard, Hawaii. Sistnevnte er eneste som går for massive kutt i militærbudsjett. 

Som en veteran fra Afghanistan-krigen, tar Gabbard et kraftig oppgjør med USAs «regime- skifte»-politikk og krig mot Iran. Hun skildrer grusomme følger av krig, for soldater og sivile: «Iran kan utvikle seg til storkrig. Neoliberal militær-strateger som sikkerhetsrådgiver John Bolton og utenriksminister Mike Pompeo er hauker i Trump-administrasjonen». Gabbard legger vekt på at progressive tiltak også kan gjennomføres uten massive militær-kutt. Amy Klobuchar konfronterer mannlige kandidater, som sier de kjemper for «retten til det ufødte liv»: «Her er 3 sterke kvinner som kjemper for kvinnenes rett til å velge selv».  

Afro-amerikanske senator Cory Booker, New Jersey, utvider mangfold med en følelsesladet appell mot vold i nabolag som medfører 7 drepte i forrige uke. Han utdyper helse-debatten  ved å peke på hvordan mangel på universelle tjenester fører til lavere forventet levealder for afro-amerikanere og gjentar sin støtte til «helsehjelp til alle». Men han sier første skritt må være å stanse profitten til helse -og farmasøyt-industri: «De tjener grovt på folks lidelser». 

Julián Castro, med mexicanske bakgrunn, bidrar også til at Demokratenes første debatt blir den mest mangfoldige noensinne. Utover forslag om rettigheter til immigranter krever han «ikke bare reproduktive rettigheter, men reproduktiv rettferdighet, som må utvides til å gjelde alle mennesker, også de trans-seksuelle». Det er også historisk når vi tar med at 3 kandidater og 1 moderator snakker spansk. 

En kandidat skiller seg markert fra en «progressive dagsorden». John Delaney, Maryland, vil ha moderasjon. «Sentristen» forsvarer private helse-tjenester: «Hvorfor ta fra oss et gode?»
27/6-2019. 2. debatt før Demokratenes nominasjon 2020: Nei til rase-diskriminering, ja til helse for alle og angrep på Trump.  

Senator Kamala Harris, California, setter rasismen på dagsorden med skarp kritikk av ex-visepresident Joe Biden. Bakgrunn er Bidens framheving av evne til å politiske kompromiss, selv med senatorer som støtter raseskille. I sine første karriere som folkevalgt går han mot statlig organisert bussing av elever, et tiltak for integrasjon. Harris nevner Bidens motstand mot transport, organisert av US-staten på 1970-tallet. Så kritiserer hun Trump for ikke å gjøre noe med global oppvarming: «Trumps klima-passivitet er den største trusselen mot USA». 

 
 27/6 var det også 10 kandidater med i Demokratenes nominasjonsdebatt: Joe Biden, Delaware, Bernie Sanders, Vermont, Kamala Harris, California,  Andrew Yang, New York, Pete Buttigieg, Indiana,  Kirsten Gillibrand, New York, Michael Bennet, Colorado,  Marianne Williamson, California, John Hickenlooper, Colorado, Eric Swalwell, Calidornia. Bildet viser bare de 3 mest omtalte kandidatene på det 2. Debattmøtet: Joe Biden, Bernie Sanders og Kamala Harris. Foto: Wilfredo Lee/AP. 
Begge debatter gir 20 kandidater medie-oppmerksomhet. De er alle mer på bølgelengde med behov til vanlige amerikanere enn Trump. Et høyde-punkt er Elizabeth Warrens progressive visjoner for USA. Bernie Sanders understreker makten i folke-bevegelser og hvor nødvendig det er å få universelle tjenester. Ex-minister, senator Julián Castro krever avkriminalisering av innvandrere og kvinner, som fratas selvbestemmelse over egen kropp. Alle disse innspill og det fra Harris mot rasediskriminering, er framskritt i forhold til valgkamper før og gjenspeiler økende innflytelse for USAs folkebevegelser.   
Å få økonomi til å fungere for arbeidsløse og vanlige arbeidsfolk, ikke bare for de rike, med universelle helse-tilbud og kamp mot kapital-makt, dominerer begge debatt-runder. 27/6 er preget av angrep på Trumps støtte til rike, rasisme, sexisme, innvandrer-hat, krigs-hissing, fremmedfiendtlighet, bruk av tvitring og undergraving av US-institusjoner -og normer. Men når kandidater drøfter om «kysten bare er til for andre enn store lystbåter», nevner selv ikke Sanders, den åpenbare kraften i økt innflytelse for fagorganiserte som opptrer uavhengig av arbeidsgiver-interesser. Når ingen er opptatt av det, er det tegn på grov undervurdering av fagbevegelsens rolle. Den er partiets fotsoldater ved alle valg, også når alle andre svikter.
Som den eneste nevner Sanders en organisert arbeiderbevegelse i en annen sammenheng når han gjentar sin løsning på folks misere: «En politisk revolusjon rettet mot 1 % vil ha samme funksjon som fagbevegelsen. Vi får - helse for alle - Metoden som reelt sett endrer alt, er slik arbeider -og borgerretts-bevegelsene virker, forutsatt at millioner og atter millioner sier til de private helseforsikrings-selskap: Dere er ute på dato! Ikke noe endres om vi ikke tør angripe finanskapitalen, de militær-industrielle, farmasøyt-industrien og den private sykeforsikrings-bransjen!!»

Senator Kamala Harris appellerer kraftfullt for en «grønn New Deal» for å sikre miljøet og skape nye jobber. Senator Kirsten Gillibrand, New York, taler også dramatisk om «helse for alle» for å illustrere sin plan for å løsrive Washington DC fra særinteressene til store selskap: «Gjør vi ikke det, får vi ikke til noe». Noen er mindre spesifikke: Senator Michael Bennet, Colorado: «Vi trenger en brei koalisjon for å gjenoppbygge US-økonomi og demokrati». 

Eric Swalwell, California, mener tid er inne for «nye generasjoner» som overtar etter Biden og Sanders, som riktignok har 60 % støtte fra dem under 49 ifølge målinger. På spørsmål om hva han vil gjøre først som president, viser han i beste fall naivitet, i verste fall dårlige og farlige utenrikspolitiske holdninger: «Trappe opp Nato og bryte forbindelser med Russland».  
Gillibrand advarer mot angrep på «kvinners rettigheter i USA», ikke kun fra Trump, men det Republikanske partiet: «Jeg har stått opp mot holdninger som sier vi ikke skal spørre om eller fortelle om sex-overgrep: Presidenten må være krystallklar i slike saker».  

Kamala Harris angriper ex-visepresident Joe Biden, som har flest tilhengere blant velgere  grunnet stor medieomtale. Harris peker på hans motstand mot den føderalt styrte bussingen av elever for å bryte raseskillet i US-skolene, for 40 år siden. Biden benekter sin motstand og sier han «bare ville overlate arbeidet mot segregasjon til lokale myndigheter». 
Men i områder med rasist-dominans vil raseskillet fortsette. Føderale tvinges til å organisere busser. Problemstillingen forsterker Harris-angrep. Etter å ha kritisert Biden for samarbeid med rasistiske sør-stats-politikere, tilføyer hun: «En liten pike satt på en slik buss for å bli medelev i en av de første klassene for integrerte afro-amerikanere på en California-skole på 1970-tallet. En føderal domstol beordrer buss for skoledistrikt som avviser slike tiltak. Jeg bør vite det, for jeg var den lille piken på bussen. I slike tilfeller må vår føderale regjering beskytte borgerrettigheter», roper Harris til Biden og seere på US-riks-TV, NBC. 

Harris fortsetter: «Og vi trenger nye borgerretts-lover som ny lov om stemmerett, om kvinners likestilling og om likeverd for alle, uavhengig av seksuell legning, for at borgerrettighetene også skal være der for LGBT-personer». Stor applaus. Som ex-statsadvokat lover hun: «Jeg vil gå til sak mot Donald Trump utfra disse og andre lover». Harris, som også får kritikk som aktor, sier på NBC: «Det er ingen ærlig diskusjon om rasisme i strafferett». Som aktor mener hun å vite hvordan rasismen fungerer når det trengs spesifikke program for å hindre tilbakefall til kriminalitet og støtte til mordofres foreldre i sorg. Harris-utspillet gir raskt positiv respons i sosiale medier. 

På andre punkt er kandidater også i konflikt. Sanders gjentar sine anti-krigs-holdninger rett etter at Biden beklager sin støtte til US-invasjonen i Irak under president George W Bush i 2003. Trumps regjering, særlig hans sikkerhetsrådgiver, John Bolton, har truet med å gå til krig mot Iran. Sanders sier det samme som til Hillary Clinton i primærvalget, 2016: «Joe stemte for. Jeg ledet opposisjon mot Irak-krig og et kongress-ja til militærhjelp til Saudi-Arabias morderiske innblanding i Jemen. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å hindre en krig mot Iran, som vil være en fullstendig katastrofe».  

Sanders kritiseres av Colorados John Hickenlooper: «Satser vi på sosialisme, risikerer vi den verste presidenten i vår tid». Sanders kaller seg demokratisk sosialist og har klargjort sine ideer før, men tidsbegrensning hindrer ham i debatten. Men det kommer et subtilt angrep fra Biden om «helse for alle», en sak Sanders ikke er alene om, som USAs sykepleiere i NNU og mange andre fagforeninger: Biden: «Altfor mange fattige fra middelklassen var i ferd med å miste grunnen under krisen i 2008, som president Obama og visepresidenten taklet. De måtte passe på at de hadde råd til å dekke helseforsikringen». Derfor bruker Sanders mye tid på å utdype planen: Hvordan sikrer vi at hver pasient dekkes økonomisk i et nytt system? «Helse for alle» vil spare vanlige folk for mye. Det vil avskaffe en forsikringsbransje med høye fast-beløp, premier og avslag på behandling av pasienter. Det vi sparer overstiger skatteøkningen han sier er nødvendig for å finansiere planen. «Dagens system skal gi profitt, ikke tjene folket. De håvet inn 69 milliarder US-dollar (591 milliarder kroner) i 2018. Vår plan betyr fritt valg av lege og sykehus, og ikke som nå at forsikringen ikke betaler/ betaler mindre for å oppsøke leger og sykehus, som ikke står på forsikringsselskapenes lister». Og «alle» må også omfatte 11 millioner US-amerikanere uten helseforsikring. Alle 10 kandidater er enige der.  «Obamacare», offisielt Affordable Care Act, begynte å virke i mars 2010 for at alle skulle få tjenester, men ordningen svekket ikke selskaps-makt. Trass i ordningen er ennå 11 millioner stengt ute. En kandidat går lenger med forslag om at ikke bare skal 11 millioner omfattes av tjenestene, men de skal legaliseres. Det er samtidig et slag mot Trumps pro-hvite, anti-latino og anti-immigrant-politikk. 

Utover Biden, Sanders, Harris, Gillibrand, Bennet, Swalwell og Hickenlooper er John Yang, næringsdrivende, og New Age-forfatter, Marlene Williamson, begge California, og ordfører i South Bend, Indiana, Pete Buttigieg, Sistnevnte er eneste åpne homofile kandidat, og en av to veteraner fra Irak -og Afghanistan-krigene. Anti-krigs-aktivisten Tulsi Gabbard, Hawaii, går som nevnt 26/6, inn for at alle US-tropper trekkes ut av Afghanistan og Irak.  

Miami-møtene overføres altså på USAs «statskanal», NBC. I starten er 24 personer meldt som kandidater. 4 av dem trekker seg fra Miami-møtet fordi de ikke klarer å samle inn nok penger eller ikke har nådd minimum 1 % i tre av målingene før debatten. 

 
Peoplesworld, Social Media, John Wojcik /Mark Gruenberg, 28/6-2019, Per LL, oversettelse, 1/7-2019.