Mueller-rapport om russisk innblanding i 2016-valget i USA er ute å kjøre New

Mueller-rapport om russisk innblanding i 2016-valget i USA er ute å kjøre.
Hva reflekteres i Nato-medier - når Harald Stanghelle går av skaftet mot grunnlegger av WikiLeaks, Julian Assange,? Hvorfor følger Klassekampen «Venstresidas dagsavis» opp, 18/7? Er kritisk journalistikk avgått ved døden? Er det varsko om en farlig verden. Meldinger fra Persia-bukten gir grunn til å frykte eskalering til militær storkonflikt når Vestens kontroll med verdistrømmene trues. 

Når propaganda for en aggressive militarister erstatter  fakta-informasjon øker dessverre faren for ragnarokk. Rune Ottosen i norske P.E.N. skriver 20/7 i Klassekampen at avisas dekning av WikiLeaks er «spinnvill». Her må vi ta med cnn, nrk og tv2, for svært ofte må vi søke i andre kilder for å få greie på hva som skjer, for eksempel i Ecuadors London- ambassade? Hvorfor havner kjente kritikere av USA/ Nato-kriger havner i fengsel? 

Per Lothar Lindtner.

Disse og flere antikrigs-aktivister har stått opp mot krigsforbrytelser. Svertekampanjer mot dem viser at alle friheter trues når dagsorden settes av krigs-kapitalens tjenere i statsapparat og kommers-medier. Krefter som vil gi alle på vår klode bærekraft og går mot kapitalistisk dominans og ensretting må ikke sove, men lære av ensidige kampanjer.(Ukraina, Syria, osv.)    

Heldigvis har vi Consortium News.  I uke 28 får vi innsyn i hvordan slike kampanjer virker i USA. Daniel Lazare skrev «Frozen republic: How the constitution is paralyzing democracy» i 1996 om utviklingen i USA på slutten av 1900-tallet. 
USAs grunnlov av 1787 ga folkestyre med presidentvalg hvert 4. år i november, sist i 2016, det neste i 2020. Når den vedtas er USA foregangsland for demokrati, som med den franske 1789-revolusjonen fører til at borgerlige demokratier avløser føydalismen. Bevegelsene for mer demokrati startet hundre-år før. Karl Marx kalte det kapitalismens mest progressive æra. 

I følge Lazare er USA i krise, for i 1996 er demokratiet lammet og fastfrosset under pengenes press, i USA og internasjonalt. Det forsterkes med regime-skifte-kriger fra ultimo 1990-tallet i Jugoslavia og USA styrer rattet med Nato på slep, fram til i dag.  

   
I juni 2019 belyser Lazare Mueller-rapportens påstander om at Putins e-tjenester har hacket data fra Demokratenes kontor (DNC) før 2016-valget og forsynt WikiLeaks med saker som svekker Hillary Clinton. At informasjonen viser hvor krigersk US-utenriksminister Clinton er i Libya i 2011 og hvor korrupt Clinton Foundation er, vris over fra fakta om Hillary Clinton til konspirasjonsteori om «russisk innblanding». 

Det er meningsløst, skriver Lazar i juni 2019. Vi ser det i rapportens kronologi. Der hevdes at det bare tar 4 dager å sjekke 28 000 eposter på ekthet. Det er umulig. Så peker Lazare på FBIs påstand om Paul Manaforts medarbeider Konstantin Kilimniks «kontakt med russisk militær e-tjeneste, GRU», begrunnelsen for å sette Manafort i enecelle under FBI-granskningen. Den fordunster når Kilimniks vitnemål skal brukes som kilde. Ideen om stjålne data dominerer i US-medier de siste 2 år, men blir det mer og mer usannsynlig om vi vil se spillet som preger USAs innen- og utenrikspolitikk fra og med Trumps seier i november 2016. Derimot er det økende sannsynlighet for andre forklaringer. Det uoppklarte drapet på DNC-valgmedarbeider i 2016, Seth Rich, skutt på gaten 10/7-16, tyder på en sannsynlig «intern lekkasje». Trass i all støy i US-amerikanske og Nato-ukritiske medier om «Russiagate» og uansett hva et offisielt USA vil ha oss til å tro, mener nå Lazare at Mueller-rapporten er ute og kjøre.  Vi fortsetter å følge med i en bisarr og samtidig farlig utvikling i USA. Og 14. juli ser vi et nytt oppslag på nettstedet Antiwar. «Russiagate» er i oppløsning! 
 Daniel Lazare: «Vær obs på at en føderal dommer i Washington, DC har nettopp lukket halvparten av Robert Muellers såkalte «Russiagate»-sak. 

Igjen signert Daniel Lazare, som mener at Concord Managements involvering er slutten på «Russiagate» når en føderal dommer i Washington DC har stanset halvparten av Muellers «Russiagate»-undersøkelse. 
I februar 2018 anklager Robert Mueller «Internet Research Agency», kalt «Olgino-troll» etter lokalisering i Olgino, nordvest for St Petersburg, 2013. Selskapet anklages for: «svindel, US-reiser på falske premisser, bruk av facebook og twitter for å «så splid» og «forstyrre valget i USA uten å vise sin russiske bakgrunn». Fra 2014 er «troll-fabrikken» på Savushkinagaten 55 i St Petersburg med to andre selskap, eier Jevgenij Prigotsjin og 12 ansatte.  
 «Trollfabrikken» i Savushkina-gaten 55, St Petersburg. 

Internett-firmaet i St Petersburg vekker bekymring. Det har innflytelse online. Anklagen er tvilsom, men brutal. Lazare mener det er som å bruke slegge for å drepe en flue. Mueller går  lenger i «sin oppdaterte» rapport i april 2019. Nå er ikke bare et russisk selskap, men også gamle opprørere mot engelsk dominans i Nord-Irland, IRA, blitt «redskap for Putin». På side 1 i «Mueller-rapporten»: «Russisk innblanding i US-valget i 2016 har to sider: 1) Russisk enhet starter kampanje i sosiale medier for Trump ved å svekke Hillary Clinton. 2) Russisk e-person leder operasjon med data-hack mot ansatte i hennes valg-team. Så lekkes stjålne data derfra. Mueller viser så til IRA og eier Prigotsjin, «beryktet for sine kontakter med Vladimir Putin». Få sider lenger ut i rapporten: «IRA-innsatsen er massiv», en vanlig formulering brukt om operasjoner utført av russiske e-tjenester for å påvirke internasjonale forhold». Men dermed får IRA hovedrolle i en «Kreml-konspirasjon» mot 2016-valget.

 Dommer Dabney Friedrich beordrer stans i Muellers etterforskning av Concord.  
Nå har dommer Dabney Frederick beordret Mueller stans av all etterforskning fordi den er urettferdig overfor Concord Management and Consulting, et annet Prigotsjin-selskap. Det blir en juridisk nøtt i mai 2018 når selskapet via et advokatfirma i Washington DC går til sak.

Taus om IRA - Kreml -kontakt: Friedrich er taus om hvorvidt det er en kopling mellom IRA og Kreml. I stedet ber hun Mueller ti stille, for slike utsagn går langt utover omfanget i første-anklagene og skader derfor den saksøkte. Men forskjellen kan være ubetydelig så lenge Mueller i sin New York Times-artikkel i februar 2018 påstår han har bevis med overskriften: «Den USA-anklagete russiske oligarken, Jevgenij Prigotsjin, er kjent som «Putins kokk»».   

Som sak, kun basert på presse-klipp, vil den mer eller mindre utløse overbærende latter i en US-domstol. Uten IRA er eneste gjenværende argument Muellers brev om at «28 000 eposter og annet er stjålet av russerne fra DNC», publisert med fanfare i juli 2016. La oss da se hva konsensus-mediet Wikipedia skriver i juli 2019 om «russeren Guccifer 2.0»: «Personen som skal ha hacket fra DNC til medier og WikiLeaks. Noe som slippes av Guccifer 2.0 virker som falske nyheter blandet med desinformasjon. Ifølge anklager i februar 2018 er «Guccifer 2.0» russisk militær e-tjeneste, GRU. 13/7-2018 anklager Mueller 12 GRU-agenter for å stå bak cyber-angrepet». (Gjengitt da av tv2, nrk og norske main-stream uten kritisk distanse). 

 Mueller og president George W. Bush, 5/7-01, da han utpekes til FBI-direktør i Det hvite Hus. 
Dagen før offisiell Mueller-rapport 18/4-2019 skriver Consortium News at den bygger på en  tvilsom narrativ. I «Hull i Guccifer 2-versjonen» legger Lazare til om Robert Muellers egen historie. Den preges av flere løgner fra han ble utpekt til ny FBI-direktør av president George W Bush, 5/7-01. Han skjulte saudienes rolle i angrepet på New York,11/9-01. Like før Irak-invasjon i 2003 forsikret han Kongressen med løgnen om «Iraks masse-ødeleggelsesvåpen».    
Og hva mener Lazare om «hull i rapporten»? De oppstår fordi den har en tidslinje som ikke gir mening: - 12/6-2016: WikiLeaks Assange melder om «lekkasje angående Hillary Clinton er på vei». - 15/6: Guccifer 2.0, en antatt russisk e-person, sender krav for hacket lekkasje. - 22/6: Kontakt mellom Guccifer og WikiLeaks etablert. - 14/7: Guccifer sender kryptert fil til WikiLeaks. - 18/7: WikiLeaks bekrefter åpning av fil. 22/7: Gruppe slipper e-poster som viser at DNC var rigget til fordel for Hillary C for å stanse nominasjon av Bernie Sanders. 

Hvorfor melder Assange om lekkete eposter, 12/6-2016, før han har hørt noe fra kilden? Er han synsk? Hvorfor vil han publisere massive eposter 8 dager etter at han får dem og kun 4 dager etter at han åpner dem? Hvordan kan det være nok tid til å sjekke innhold og forsikre seg om at det er ekte? Blogger Mark F McCarthy: «Om det viser seg at kun en av epostene er endret i ondartet hensikt, ville ryktet til WikiLeaks bli ødelagt». Når Muellers kronologi ikke står seg, blir første Assange-uttalelse om at «vår kilde ikke er den russiske regjering og her er ingen statlig innblanding» til eneste holdepunkt i saken.  

Russiagate forsvinner som dugg for sol, fordi påstander om data-forsyning til WikiLeaks fra russiske militære ikke holder vann. Mueller er ikke bare er ute av stand til å bevise kopling mellom «trollfabrikk» og Kreml, skriver Lazare og legger til at han nå hindres sågar av den føderale dommeren Friedrich å løfte påstander uten å risikere bot for retts-forakt. Etter 22 måneders graving for å bevise statlig russisk innblanding, blir Mueller tomhendt. Overskrift på historien kan bli «oligarkenes hevn». Anklager mot IRA er trolig siste spiker, som gjør det  hele til en tapt sak, og ikke bare for Mueller.  
I starten sto Mueller fram med handlekraft i medier som la opp til ny og forsterket anti-russisk kampanje, der ingen måtte bevise noe som helst. Opinionen lå da under for alle Nato-narrativ. Andrew C McCarthy i tidsskriftet National Review, ex-stats-advokat i New York, på USAs høyreside, sa det slik: «Muellers påstander blir aldri testet av en domstol, men har nå først og fremst en politisk funksjon». 
 Reed Smith-kontoret i Pittsburgh.   

Så skjer det uventete: Concord Management hyrer det verdensomfattende advokatfirmaet Reed Smith. «Det forvirrer virkelig», sier Washington-advokat til nettstedet Buzzfeed, for Concord er utenfor rekkevidde og frykter verken å bli saksøkt eller tiltalt i en US-amerikansk domstol, men krever altså via Reed Smith innsyn i Muellers saksmappe. I og med at Mueller er forblindet, krever han utsettelse mot det overraskende kravet. McCarthy tolker det slik: «De anklagete har ikke bare rett til informasjon, men krever å bli tiltalt». 

 Prigotsjin tvinger Mueller til å vise hva han har på hånden. 
«Prigotsjin tvinger dermed Mueller til å vise sine kort uten å risikere noe selv, for han er nå representert på US-amerikansk jord», sier McCarthy og fortsetter: «Det som først er en sak Mueller ikke kan nå tape, er nå blitt en vinnersak for Putins uventet kloke kokk». 

Nå er Mueller i en verre situasjon fordi han ikke lenger kan omtale halvparten av sin rapport. Hva vil han snakke om i justiskomiteen i Representantenes Hus om Demokratene vinner fram med å få ham som vitne i uke 30? Været, tro? Om han fortsetter å anklage Concord, risikerer han å gi fra seg følsom informasjon og vikle seg inn i en juridisk konflikt som kan ta årevis uten at han har noe igjen for det. Lar han saken ligge, blir resultatet en PR-katastrofe.  

Mueller-rapporten gir inntrykk av «omfattende og systematisk konspirasjon mot USA». Men vise-president i facebook, Rob Goldman, skriver at «russisk påvirkning først blir aktiv etter 2016-valget». Medier forteller daglig om farlige konspirasjonsteorier, men selv er de med på å fremme slike teorier som dunster for solen uten at de selv ser det. 

Så vi tvinges til å følge med, folkens. Siste kapittel i fortellingen om hvorfor vi må ha US-amerikanske baser i Norge og må øke utgiftene til kuler og krutt, mens jordens fattige sulter og flykter fra de viktigste årsakene til klimakatastrofer, krig og rovdrift på naturressurser. I denne uken vitner kanskje Robert Mueller for Kongressen. Hva vil han si og hva sier våre mainstream-medie-figurer, tro? Antiwar/ Consortium News.