Ny leder-duo i USAs kommunistiske parti, CPUSA

Landsmøte i juli 2019. 
Rossana Cambroni, 8/7-2019: «Et flott landsmøte. Vi går herfra med følelser av mer enhet og håp om at hver og en av oss kan være med og bygge veien som fører fram til sosialisme. 

Rossana Cambroni, 8/7-2019: «Et flott landsmøte. Vi går herfra med følelser av mer enhet og håp om at hver og en av oss kan være med og bygge veien som fører fram til sosialisme. 

Hvorfor gikk jeg med i CPUSA? Jeg var aktiv i student-organisasjonen, MECHA, i stor grad bestående av mexico-amerikanere. For meg var ikke det nok. Jeg hørte om at kommunistene i CPUSA drev skolering. Selv er jeg oppvokst opp med antikommunisme, men etter møte med en kjekk ungdom fra YCL fikk jeg lyst til å sette meg mer inn i hva CPUSA sto for. Det ga meg håp om et bedre samfunn var mulig, basert på vitenskap og erfaringer, et samfunn som vil ta vare på alle, et samfunn uten sultne barn og hjemløse. 

Per Lothar Lindtner.

Ansvaret dere har gitt meg i dag, har jeg sagt ja til også ut fra forutsetningen om at jeg er med i en kollektiv ledelse. Vi er alle ansvarlige for å lede partiet de neste 100 år. Alle må vi huske på at vi kjemper for noe større enn oss selv og lytte til hverandre. Vi vil hjelpe hverandre med å vokse, personlig og politisk og bli et eksempel på ærlighet og integritet. Vi vil respektere partiets kollektive vedtak og være prinsipp-faste, ikke gjøre det motsatte av hva vi har vedtatt. 

Folk har det tøft. Vår innsats kan bli svært viktig i arbeidet med å få slutt på menneskelige lidelser. Landsmøte-debatt viser at vi må gjøre Green New Deal (GND-offensiv) til hovedsak fram til neste landsmøte. Jeg foreslår en spesiell planleggings-dag for Grønn Ny Offensiv. Da leser, drøfter og utvikler vi handlingsplan i hver partiavdeling, som vi kan kalle «De røde blir grønn-dagen». Den kan gjennomføres 1/9, som samtidig markerer start på neste 100-års kamp for Communist Party of USA.  

Kan cpusa vokse? Ja, og vi vokser. For å holde på nye medlemmer må vi engasjere dem i saker de brenner for, og gi alle følelse av at dette er deres politiske hjem. Ikke kun i ord, men i handlinger når vi uttrykker optimisme som gjør alle mer innsats-villige. 

 
Jeg er enig i det Angela Davis sier i sin hilsen til vårt landsmøte: «Det er farlige tider når fag-foreninger angripes, rasist-overgrep begås og antisemittisk vold øker. Ultra-høyre får innpass i USA, Brasil, Filippinene, Israel og andre land. Samtidig øker motstanden mot ideer om «hvit overlegenhet», politivold, kvinnehat og kapitalistisk akkumulasjon av rikdom i verden. Med sin 100-årige kamphistorie er cpusa i stand til å gi kløkt, erfaring og marxistisk analyse som vil hjelpe en brei motstandsbevegelse i å vokse framover fra grasrøttene». 
Så la oss gå ut og dele det vi har med andre!»

 Fra venstre: Rossana Cambroni og Joe Sims 8/7-2019, ny i leder-duo etter landsmøte 2019 i USAs KP.    
Joe Sims, 10/7-2019: «Landsmøtet vært godt. Og dere kjenner til at vår tidligere partileder, Gus Hall, ofte sa at et godt møte ikke krever oppsummering eller avsluttende kommentarer før han fortsatte med sin oppsummering. Jeg beundrer Gus Hall (1910-2000) mye, sammen med Henry Winston, James Jackson og flere. Vi er begge fra Youngstown/Warren-«stål-dalen» i Ohio. Streiken i 1937 ledes av Gus. Flere i min familie var stålarbeidere som deltok i stålarbeidernes kamp for bedre arbeidskår. Den innsatsen har fortsatt fram til i dag. Typisk for Gus var hans tillit til arbeidsfolks evne til å tenke og slåss selvstendig for sine kår. Den tilliten deler jeg. Av samme grunn takket jeg ja til forslaget fra valgkomiteen om å lede partiet framover. 

I avslutning av landsmøtet vil jeg begrense meg til en personlig karakteristikk av lederen som nå går av, John Bachtell, for hans lederskap de siste årene. Vi har samarbeidet lenge. Første gang jeg hørte om John, hadde jeg nettopp avsluttet videregående og hørte om en aktivist som organiserte utdeling av kommunistavisa Daily World ved fabrikk-portene.  
«Har han lov til det?» Sånn reaksjon er vanlig i et USA, der McArthyismens herjinger fra 1950-tallet ennå skremmer til politisk passivitet. Men for John var nettopp en slik offensiv aktivitet typisk. På 1980-tallet leder han Young Communist League (YCL) i USA, som da gjenreises. Så tar han ansvar for cpusa-avdelingen i New York, en av cpusas mest krevende avdelinger. På 1990-tallet driver han rekruttering av nye medlemmer på gateplan, flytter til Chicago og er aktiv der. Fra 2014 til juli 2019 er han leder av cpusa i landsmålestokk. 

I perioden som nasjonal parti-leder får John kanskje på sin tøffeste prøve. Da må han gjøre alt i sin makt for å verne partiets enhet mot trusler som satte partiets eksistens i fare. Han er dypt bekymret for partiets enhet og hjelper oss å finne fram gjennom en vanskelig periode. Han ser at enheten ikke kan baseres på egne synspunkter eller i en balanse mellom konkurrerende syn, men går dypere og er mulig kun ved å kombinere teori med vår revolusjonære praksis. Den sannheten ligger til grunn for arbeidet med å stake vårt nye arbeidsprogram på landsmøtet, et program som bekrefter oss som et revolusjonært parti for arbeiderklassen, en forståelse som John har hjulpet oss mye med å utvikle. Takk, John! 

Vi har 2 hovedoppgaver framover: 1) Ved presidentvalget i 2020 må vi beseire ultra-høyre og ny-fascister som er gruppert rundt Trump-administrasjonen. 2) Vi må styrke vårt eget parti i den samme prosessen med å skape en massebevegelse mot de ekstreme høyrekreftene. Og det er akkurat det vi kommer til å gjøre. Vi følger teksten i den gamle rythm & blues-låten fra 60-tallet: «Aint Nobody Stoppin Us Now», for ingen kan stoppe oss nå, verken Trump, Pompeo, tvilerne og de som alltid sier «nei til alt». Gratulerer med 100-årsdagen til CPUSA! La oss gå videre med å feire den med forsterket politisk innsats!»

Kilde: People`s World/cpusas nettavis