Fra et liv i kamp New

Tor Foss vokste opp i den delen av hovedstaden der småkårsfolk vokste opp i Arbeiderpartiets storhetstid etter krigen. Nærmiljøet var dominert av “Partiet” med unntak av noen “avvikere” på venstre fløy som var knyttet til NKP.

Christian Larssen

Siden ble det et rastløst liv preget av fredsarbeid og kamp for sosialisme og kommunisme, pluss et bankende hjerte for taperne, det være seg uteliggere i hovedstadens bakgater eller de fattigste av de fattigste i Afrikas urolige hjørner. 

Det sier seg nesten selv: Det måtte bli bok av et slikt liv. Opptakten er forfatterens ungdomsperiode i Arbeiderpartiet og AUF, så følger beretningen om ungguttens møte med  sjømannslivet. Videre den mer modne ungdommens opplevelser på arbeiderbevegelsens folkehøyskole, Sørmarka, og den mer modne sosialdemokraten som ble sendt til Manchesterskolen for ytterligere skolering. 

Vi er mange som kjenner igjen sosialdemokratiets karrierestige fra den tiden, men forfatteren drev det lenger enn de fleste. Det ble fredskorpsdeltakelse, det ble ny søken etter kunnskap, der Sosialhøyskolen var en naturlig havn for sosialt bevisst radikal ungdom.

Det siste steget skulle også bli innledningen til bruddet med sosialdemokratiet, og det var et skuffet partimedlem som begrunner utmeldingen: 

  “Årsaken ligger i det som for meg har blitt klarere etterhvert, at sosialdemokratiet aldri vil klare å gjennomføre sosialismen.” Utløsende faktor et tydelig: “DNA har solgt seg til storkapitalen i EEC”. 

Tonen og argumentasjonen var representativ for mange som i kjølvannet av det gryende ungdomsopprøret brøt med sosialdemokratiet i denne tiden. 

De søkte  mot ytre venstre, og havnet gjerne som faglige aktivister med base i AKP (ml). De søkte faglig og politisk kamp, og fikk det. For Foss ble NOSO (Norsk Sosionomforbund) og AKP de heftigste arenaene. Her ble han virvlet inn i bitre strider, men tydeligvis også opplevelser som forfatteren i ettertid vet å sette pris på. 

“Jeg var nok ikke tilhenger av væpna revolusjon i Norge. I Arbeiderpartiet hadde jeg vært venstreavviker, og i AKP var jeg en høyreavviker.”

Det er ingen angrende synder som har satt sine erfaringer på trykk, selv om han etter få år valgte å melde seg ut av AKP:I siste del av boka er det den reflekterende pensjonisten vi møter: 

“Det brukne gevær var en gang motto for de unge i arbeiderbevegelsen før 1. verdenskrig. De gikk mot militariseringen. I dag sitter vi endel venstreorienterte gamlinger og lurer på hvor verden går. Vi er bekymra over det krigshysteriet vi opplever i massemedia.” 

Forfatteren treffer nok mange med sine funderinger, refleksjoner som er en naturlig avslutning på lange reiser, både politisk og geografisk. Dette knyttet til en muntlig fortellerform som levendegjør en tidsepoke der mange kjenner seg igjen, gjør boka verdifull utover å fortelle en livshistorie. Det er et stykke levende norgeshistorie i en dramatisk brytningstid Tor Foss presenterer for leseren. 

Tor Foss:Min kamp for fred,Norge ut av NATOKolofon forlag AS