Det de ikke sier!

Kronikk: Den norske klimadebatten er et sørgelig kapittel og tiltakene er enda verre. Debattantene gjentar seg sjøl, og hverandre i en stri og moralisende strøm som er mest egnet til å skremme vettet av de lavere klassene for de vet av erfaring at de får regninga. Blir de pressa langt nok blir de desperate og utvikler holdninger som ikke er bra for hverken dem eller det øvrige samfunnet. 
Terje Enger, SV-medlem
 

Vår miljøvernminister besvarer ofte bekymringer og spørsmål med «elbil-suksessen» og «Det grønne skiftet», det siste skal da som regel komme som følge av en innovativ bølge som skal redde oss alle fordi vi trenger det. Men la meg starte med elbilene hvor regjeringen har brukt 14 milliarder til å pushe subsidier på velstående mennesker. Når de valgte å bruke det på el-biler så er det noen momenter som er oversett, eller som rådgiverne ikke tilla viktighet. For det første, loven om kraft ganger arm. De tyngste bilene bruker mer drivstoff enn lette, også strøm. De er også som regel dyrere. D.v.s. at regjeringen kunne fått langt flere over på el-bil for de 14 milliardene hvis de hadde laget et regelverk som tok hensyn til noen fysiske lover. Og hvor var våre politikere når innovative norske kvinner og menn utviklet el-bil konseptet Think. En lett og rustfri bil som kunne skaffet Norge en blomstrende, og miljøvennlig, bilindustri. Disse menneskene tagg og ba om støtte, men Nei!
En ting jeg møter nå i valgkampen og bompengehysteriet er mennesker som svarer på klimadebatten med å si: «Det er jo ikke bare å kjøpe en el-bil». Og når jeg tenker over det, så har en stor majoritet i min familie og omgangskrets aldri kjøpt en ny bil. De har god grunn til å føle seg mobbet av politiske miljøverneres bruk av «miljøsvin» og (nedsettende) «Fossilbil» om de kjøretøyene de er avhengig av. 
Klimaengasjementet er stort i samfunnet, selv uten valgkampen. Men både myndigheter og aktivister blir mer og mer fanatiske, og det er litt skremmende. Det gjelder å vinne debattene for enhver pris og resultatet blir at vi skriker til hverandre og slår hverandre i hodet med de samme argumentene. Ingen beveger seg videre eller finner nødutgangen. Også ungdommen sier det samme som de eldre, bare med høyere stemme og fordømmende «skampåføring». Det er skuffende at vi ikke har mer tenkende og radikal ungdom. Hvis de tror på det de selv sier, at kloden koker, så holder det ikke med elbiler og kollektivtrafikk. Tiltakene må bli av en karakter som ikke skaffer stemmer, og da blir det vanskeligere. 
Idrett er f. eks. bra for kroppen og nærmiljøet gjennom foreningslivet. Det gjelder både voksne og barn i lek og konkurranse.  Men tåler klimaet den voldsomme økningen i toppidrettskonkurranser som flytter seg rundt omkring i verden drevet av økonomiske motiver? Vinteridrett blir sommeridrett og motsatt, og slik blir antall NM, EM og VM doblet, stadig nye øvelser blir oppfunnet og krever oppmerksomhet og sponsorpenger, (som jo betales av de som ønsker eller trenger produktene) Disse aktivitetene er ikke problem og utslippsfrie. Kanskje vi må rasjonere litt, som olympiade hver 10 år f. eks? Selv liker jeg å se idrett og konkurranser, men hvis jeg Må velge?
Militære aktiviteter er en meget stor belastning og med store utslipp men det skal ikke telle med i klimaregnskapet og ingen spør om hvorfor? Hvis vi melder oss ut av NATO kan vi fortsette å leve omtrent normalt og dra på ferie og fisketur uten skam. Det er et stort paradoks at vi gjennom NATO medlemskapet blir presset til opprustning, øvelser, innkjøp og kriger som ødelegger kloden samtidig som vi må vanskeligjøre livene til allmenheten for å bøte på skadene. Hvis vi ikke hadde noen ytre fiender, hverken faktiske eller mulige, ville vi kunne greie oss med kystvakta og et større heimevern.
Norge liker å kalle seg en fredsnasjon men ruster for, og deltar i, kriger. Altså et falskt bilde. Vi bør skaffe oss en skikkelig fredspolitikk utenfor blokkene, frigjøre oss fra stormakts innflytelse og skaffe oss noen politikere vi kan være stolte av. Først da kan vi redde verden.