I folge Dag og Tid er det na satt sokelys pa Henry Kissingers rolle som krigsforbryter i fleire sammenhenger. Foranledningen er forsokene pa a gjore Slobodan Milosevic til krigsforbryter fordi han var med pa a finansiere og utstyre milit?re styrker som i ettertid er anklagd for krigsforbrytelser i nabolanda. Dersom dette lykkes, bor han umiddelbart folges dit av Henry Kissinger og en heil brate andre internasjonale storpolitikere. Dette skriver den britiske journalisten Christopher Hitchen i ei ny bok.

Kanskje vi kan se fram til et veritabelt toppmote pa anklagebenken i Haag? Byen har jo en solid tradisjon for slike moter.

Hvorfor sende Henry Kissinger dit. Han har jo blitt be?ret med Nobels Fredspris?

I folge Hitchen er det ingen hindring. Tvert om: Menachem Begin fikk jo ogsa prisen. Han var s?rdeles velkvalifisert for Haag ut fra massakren i Deir Yassin i 1948, der 256 sivile palestinere blei myrda. Hvorfor? Hensikten var a skremme palestinerne ut av Jaffa-omradet, slik at Israel kunne ta over den lonnsomme eksporten av Jaffa-appelsiner, noe de ikke hadde fatt lov til av FN. Sa nar COOP for tida markedsforer Jaffa, tier de med at det egentlig er blod-appelsiner.

Men Begin er dod. Det er derimot ikke Yitzak Shamir. Han driver for tida pa harde livet med a kvalifisere seg for toppmotet i Haag. Som Nobel-dekorert israelsk utenriksminister er dette ei kurant sak nar han samarbeider med en sa velkvalifisert kandidat som statsminister Sharon, med en glitrende CV fra massakrene i Tel al Zaatar, Sabra og Shatila.

Tilbake til Henry Kissinger. Hans bravader er betydelig storre enn de andre kandidatenes, om en skal domme etter de seks punktene som Hitchen stiller opp:

1) Overlagt massemord pa befolkninga i Indokina.

2) Medvirkning til folkemord pa Ost-Timor.

3) Stilltiende enighet om hemmelige drap og massemord i Bangladesh.

4) Personlig deltaking i planlegginga av mord pa det demokratisk valgte statsoverhodet pa Kypros, erkebiskop Makarios.

5) Planlegging av mord pa en demokratisk valt chilensk statstjenestemann, general Rene Schneider.

6) Planlegging av kidnapping og mord pa Elias Demetracopoulos, en regimekritisk gresk journalist under juntastyret, i Washington i 70-ara.

Punkt 1) er det alvorligste, og omfatter folgende underpunkter:

1 a) Ulovlig bombing av de noytrale landa Laos og Kambodsja under Vietnam-krigen. Etter 3730 bomberaid mellom mars 1969 og mai 1970 var 600 000 kambodsjanere og 350 000 laoter drept. For Laos? vedkommende var det like stor prosent av befolkninga som Pol Pot massakrerte i Kambodsja noen ar seinere. I den sammenhengen hevda Kissinger under vitne-eds ansvar i Senatet at ”det ikke bor folk i omradet”, enda han satt med noyaktige opplysninger om folketallet.

1 b) Kissinger saboterte fredsforhandlingene i Paris 1968, fordi han mente a kunne ”sla” vietnameserne. Men etter nye fire ar med krig og hundretusener tapte menneskeliv matte han innga en fredsavtale i 1973 som var nesten ord for ord likelydende med den spolerte avtalen i 1968.

Her ligger sammenlikninga med krigen mot Jugoslavia 1999 snublende n?r. Ogsa der var det en avtale pa plass, i Rambouillet; men Madeleine Albright ville som kjent ha krig, og besorga et uakseptabelt tillegg B til avtalen, som hun var skrasikker pa at jugoslavene ville avsla. Og hun fikk sin etterlengta krig.Forst etter 88 dagers bombing, 2500 drepte sivile, og ufattelige materielle og okologiske skader, kom det en avtale pa plass. Den var identisk med den avtalen som Jugoslavia tidligere hadde akseptert i Rambouillet.

Som kjent blei Albrights provokasjon enten ikke lest av vestlige politikere, eller de leste tillegg B og holdt kjeft. Her ligger det an til a bli folksomt pa benkeradene i Haag: Blair, Chirac, Solana, Bondevik, Jagland. Og en del ”venstreorienterte” folk bidrar til a holde en sakalt politisk balanse: Joschka Fischer, franske ”kommunister”, italienske ”sosialister”, pluss Erik Solheim og Kristin Halvorsen.

Da det ogsa ma gjores plass til diverse tyrkiske, indonesiske og latin-amerikanske boller pa de samme benkene, kan det oppsta en viss plassmangel. Nar vi i tillegg veit at den spanske granskingskommisjonen for Kosovo n?rmest har frafalt hovedanklagen mot Milosevic, har vi folgende forslag til de ?rede dignit?rer som skal motes: Hvorfor ikke nekte Milosevic adgang, som dere har gjort sa mange ganger for? I forhold til folk som Kissinger, Sharon og tyrkiske Ecevit er jo Milosevic bare for en simpel lommetjuv a regne. La han sitte i Beograd i all sin forsmedelse og svare for sonnens sigarettsmugling!

TVI

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering