2003: Tre-årsdagen for den palestinske intifadaen ble markert i Oslo med et demonstrasjonstog fra Eidsvoll Plass foran Stortinget via UD til den israelske ambassaden. Demonstrasjonen gikk rolig for seg. Jon Michelet holdt appell på 7. juniplassen utenfor UD. Foto: Arash A. Nejad / SCANPIX
2003: Tre-årsdagen for den palestinske intifadaen ble markert i Oslo med et demonstrasjonstog fra Eidsvoll Plass foran Stortinget via UD til den israelske ambassaden. Demonstrasjonen gikk rolig for seg. Jon Michelet holdt appell på 7. juniplassen utenfor UD. Foto: Arash A. Nejad / SCANPIX

Jon Michelet gikk ut av tiden; 73 år gammel.
Alle landets aviser hyller han som menneske og forfatter, med rette. Men de fortier også andre sider ved ham, med urette. Det skrives uforbeholdent om at han var på alle måter «et stort menneske». Hans personlighet med «raushet og omtenksomhet» har etter hans død fått kultstatus. Klassekampen skriver at «Når man gikk på gata sammen med ham, gikk det ikke lang tid før det kom noen bort til ham for å hilse, slå ham på skuldrene, dra en god replikk eller komme med noen rosende bemerkninger.» Han var en «folkets mann». Slik er kjendislivet for en slik uerstattelig mann. Det er skrevet spalter i metervis om Jon Michelets mange og omflakkende liv som privatperson og forfatter og man er imponert over hva han rakk over. Jon Michelet vokste opp på Ekely i Oslo i et miljø preget av mange, radikale kunstnere. Ikke uventet ble han påvirket av det i tidlig alder. Det politiske engasjementet begynte nok for alvor med den økte motstanden mot USA og Vietnam-krigen og seinere mot EEC. Begge deler ble vunnet av de antiimperialistiske kreftene


Jeg ble kjent med ham i den korte tiden han var i Tromsø som journalist i avisa Nordlys. Her ble han en del av «m-l»-bevegelsen som vel var årsaken til at han fikk sparken i denne sosialdemokratiske avisa som skulle være Nord- Norges «frie stemme». Han kalte seg kommunist og var aktiv i alle massebevegelser på den tiden noe som ikke passet NATO-organet Nordlys. Han var en svært aktiv deltaker i politisk, journalistisk og litterær debatt. Han ville melde seg inn i NKP, men av ulike årsaker nektet medlemskap. Særlig p.gr. av hans aktiviteter i «m-l»-bevegelsen som den gangs sto i et klart ideologisk og politisk motsetningsforhold til NKP.


Han var forlagsredaktør i Oktober og var en sentral medarbeider i Klassekampen. På 1970-tallet reiste han også til Svalbard for Klassekampen, noe som førte til «avsløringen» av den sovjetiske helikopterbasen på Kapp Heer. I 1977 kom suksess­romanen «Orions belte», som seinere ble en av de mest vellykkede norskproduserte filmene på 1980-tallet. Sjelden fikk den påståtte faren for sovjetisk angrep mot Norge og «russerfrykten» i enkelte kretser – særlig sør for Dover – et slik kraftig oppsving. Høyrekreftene jublet i den kalde krigen.


Han ble redaktør av Klassekampen og opplevde store tumulter i oppgjøret om den politiske retninga avisen skulle ha. Spørsmålet var om det skulle være et menighetsblad for AKP/RV eller et åpnere organ for «vanlige folk». Han måtte ta et oppgjør med sine politiske brødre og vant. Han fikk dreis på Klassekampen og har mye av æren for at den overlevde. Klassekampen kaller seg i dag «hele venstresida avis», med rette eller urette. I alle fall ble den under han en betydelig meningspådriver i den offentlige debatten.
Hans mange litterære suksesser har vært fortjente; særlig seksbindsverket om krigsseilerne og deres skjebne.


Politikeren Jon Michelet er forbigått i øredøvende stillhet. Han kalte seg kommunist. Som alle andre ble han overvåket av POT og fikk sine bravader beskrevet i en solid mappe. Han ble mistenkeliggjort og svartelistet av det gode borgerskap i mange år. Kommunister som dekket seg bak forfatterskap av kriminalromaner, og fotballbøker er om enn mer suspekte enn de helt åpenbare tilhengere av Marx og Lenin. Om Michelet var raus og om seg som folkets mann var han en bevisst kritiker av det kapitalistiske, norske samfunnet og av USA-imperialismen. Han viste omsorg og solidaritet med de lidende palestinere i Midt-Østen og fordømte skarpt Israels apartheidpolitikk.


Jon Michelet var flere år i Rygge kommunestyre og fylkestingsrepresentant for RV i Østfold i 1987-1995. Han forsøkte seg som toppkandidat for Fylkeslistene for miljø og solidaritet i Oslo i til stortingsvalget i 1989, noe som ikke gikk så bra. Han var et aktivt medlem av AKP/RV OG Rødt. I de siste årene med alvorlig sykdom var han forståelig lite deltakende på den politiske scenen.


De politiske sidene ved Jon Michelets personlighet og virke mangler i alle spaltemeterne med rosende omtale ved hans død. Ikke uventet. De borgerlige media har nettopp som forventet en selektiv hukommelse der alt av sosialisme/kommunisme og kritikk av «velferdsstaten» med snart 100 milliardærer, er utradert. Forøket på å kastrere ham politisk er et hån mot politikeren og samfunnskritikeren Jon Michelet. Vi skylder ham å ta med hans politiske kamp i hans minne.
HR

Stikkord michelet

RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media