Illustrasjon, ulike yrker har store forskjeller, her ved kvinnelig sykepleier og mannlig bonde																			Foto: Tore Meek /Terje Bendiksby - NTB scanpix /Montasje Friheten
Illustrasjon, ulike yrker har store forskjeller, her ved kvinnelig sykepleier og mannlig bonde Foto: Tore Meek /Terje Bendiksby - NTB scanpix /Montasje Friheten

Årlig gjennomsnittlig årsinntekt for kvinner i 2016 var 359 000 kroner. Spranget opp til gjennomsnittlig årsinntekt for menn er stort, nærmere 164 000 kroner til 522 900 kroner. Det betyr at kvinner i snitt tjener 68,7 prosent av det menn gjør. Ser vi på andel av befolkningen med høyere utdannelse, så kommer kvinnene klart best ut. Mens 36,3 prosent av kvinnene har høyere utdannelse, så er den for menn på 29,1 prosent. Så hva kan da årsakene være til denne store lønnsforskjellen?


I Norge har vi et kjønnsdelt arbeidsmarked. 7 av 10 som arbeider i offentlig sektor er kvinner. I privat sektor er det høyest andel menn, 63,4 prosent mot 36,6 prosent kvinneandel. Kjønnsfordelingen for ledere er omtrent den samme som i privat sektor. Dette har også betydning for kvinners og menns gjennomsnittsinntekt.


Vi finner nok noe av årsakene i at kvinner er overrepresentert i omsorgsyrker i offentlig sektor. Disse yrkene er absolutt ikke lønnsledende. Det er som regel i privat sektor vi finner høyere avlønning for arbeidstakere med høyere utdannelse. En annen årsak til store lønnsforskjeller er at kvinner i langt større utstrekning enn menn arbeider deltid. For andelen av de som jobber mellom 20 og 66 år er nesten 37 prosent av kvinnene i deltidsstillinger, mens for mennene er tilsvarende tall 12,5 prosent. Dette slår kraftig ut på lønnsstatistikken.


Årsakene til at vi finner så mange kvinner i deltidsstillinger er også flere. En av årsakene er åpenbart alle stillingene innenfor helsevesenet med små brøker. Helsevesenet er typisk kvinnedominert, og dette blir da spesielt ugunstig for kvinnene. Det er også slik at flere kvinner tar ansvar for barn og hjem og derfor jobber mindre utenfor hjemmet. Andel fedre som tar hele fedrekvoten er i underkant av 70 prosent er en indikasjon på dette.


Andelen som er i arbeidsstyrken i alderen 20 til 66 år er 83,4 prosent for menn og 77,5 prosent for kvinner. Dette har opplagt flere årsaker. Flere kvinner tar høyere utdanning enn menn, og er derfor utenfor arbeidsstyrken. Og flere kvinner enn menn tar på seg omsorgsoppgaver hjemme. Det er også slik at flere kvinner enn menn er uføre, noe som også har betydning for at flere menn enn kvinner er i arbeidsstyrken.


Ser vi på lønn for heltidsstillinger så er ikke lønnsgapet så stort som det vi får når vi også regner med de som arbeider deltid. I 2015 var gjennomsnittlig månedslønn for kvinner i heltidsstilling 85,3 prosent av gjennomsnittlig månedslønn for menn. I 2016 var den på 86,1 prosent og i 2017 var den redusert til 86,7 prosent. Utviklingen går i riktig retning.


På sikt vil lavere kvinnelønn og flere kvinner i deltid og utenfor arbeidsstyrken bety reduserte pensjoner for disse kvinnene. Etter den nye pensjonsreformen ble gjennomført, så vil etter hvert all inntekt få betydning for nivået på pensjonen. Før pensjonsreformen var det nødvendig med 40 års opptjeningstid i folketrygden, men pensjonen ble utregnet ut fra de beste 20 årene. Da var det ikke så avgjørende for pensjonens størrelse om man jobbet deltid i perioder.
Tabell; kilde SSB
















RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media