Illustrasjonsfoto: Metallarbeider														 Foto: Jan Haas / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Metallarbeider Foto: Jan Haas / NTB scanpix

Innvandrere i håndverksyrker blir oftere skadet på jobb. De eksponeres i større grad for helseskadelig støy, støv, røyk, gasser eller damp i arbeidssituasjonen, og rapporterer også om flere helseplager enn norske håndverkere.


Innvandrere i håndverksyrker har en forekomst av arbeidsskader som er om lag fire ganger så høy som blant norske arbeidstakere. Det viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Hovedtyngden av håndverkerne er sysselsatt i bygg- og anlegg. Rapporten er en bestilling fra styringsgruppa for Samarbeid for sikkerhet – bygg og anlegg. Dette er et samarbeid mellom sentrale aktører i bygge- og anleggsnæringen for å redusere antall skader i næringen. Innenfor dette samarbeidet har det tidligere kommet en rapport årlig de tre foregående årene.


STOR NÆRING

Bygge- og anleggsvirksomhet sysselsetter om lag 220 000 personer som er bosatt i Norge og om lag 21 000 personer som er bosatt utenfor Norge. Et utviklingstrekk er at de fleste store entreprenørene har få egne håndverkere. En undersøkelse fra 59 byggeplasser i Oslo-regionen våren 2017 viste at kun 18 prosent var ansatt hos hovedentreprenøren. 44 prosent var ansatt hos underentreprenører, og 38 prosent var innleide (Elstad 2017). NHO kunne i 2016 opplyse at bemanningsbransjen solgte timer til bygg- og anleggsvirksomhet som tilsvarer 7500 heltidsstillinger. Bemanningsbedriftene i NHO dekker om lag 80 prosent av markedet innen alle næringer, noe som betyr at bedrifter utenfor NHO også kan selge timer som totalt tilsvarer mange heltidsstillinger i bygg- og anleggsbransjen.


ARBEIDSRELATERTE SYKDOMMER
I perioden 2010-2016 ble i alt 1735 personer sysselsatt i bygge- og anleggsvirksomhet utredet for mulig arbeidsrelaterte sykdommer. I 1212 av sakene ble tilstandene vurdert som sannsynlig eller mulig arbeidsrelaterte. Av disse fant man 255 tilfelle av lungekreft og brysthinnekreft, 162 tilfelle av astma og 145 tilfelle av kols. Mange som har utviklet disse sykdommene har blitt eksponert over lang tid, også før man kjente til risikoen ved stoffene. De fleste av sykdomstilfellene skyldtes eksponering av asbest.
Det kommer hundrevis av nye stoffer på markedet hvert år. I mai i fjor skrev Stein Knardahl, professor dr.med. Avdelingsdirektør for Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, en kronikk hvor han belyste omfanget av kjemiske stoffer. Videre skrev Knardahl at «Hvert år utvikles over tusen nye stoffer. Det er selvsagt ikke slik at alle disse kjemikaliene er farlige. Poenget er at man ikke kjenner betydningen for helse for svært mange av dem. Og nye stoffer kommer til hele tiden.» (se Friheten nummer 23 i år).


I samme utgave av Friheten skrev vi også at «For 2013 beregnet SINTEF at det var 527 mennesker i Norge som døde på grunn av arbeidsrelaterte sykdommer. Det er tre sykdommer som dominerer; lungekreft, mesothelioma og kols. Til sammen står disse sykdommene for 516 av 527 arbeidsrelaterte dødsfall i 2013».


Mange arbeidsskader blant innvandrere
I løpet av de siste 12 månedene har 7,9 prosent av sysselsatte innvandrere rapportert at de har vært utsatt for skader som skyldes en arbeidsulykke, og som medførte fravær utover skadedagen. Til sammenligning er andelen som oppgir dette 1,5 prosent i den øvrige yrkesbefolkningen. Den høyere forekomsten av rapporterte skader blant innvandrere går igjen i alle yrkesgrupper. Også innenfor håndverksyrkene er det stor forskjell i forekomst av arbeidsulykker når man sammenligner innvandrere med øvrige sysselsatte. Vi finner fire ganger høyere skadeforekomst blant innvandrere sammenlignet med øvrige sysselsatte. Når det gjelder arbeidsskadedødsfall er det også større risiko for at utenlandske arbeidstakere rammes.


Forekomsten av ikke-dødelige skader er litt høyere i bygge- og anleggsvirksomheter enn gjennomsnittet av alle næringer. Det har gledelig nok vært en liten nedgang de siste årene. Det er fortsatt fallulykker som er den vanligste ulykkestypen. Dette er en hovedårsak til at Arbeidstilsynet i 2017 og 2018 har gjennomført to nasjonale aksjoner i året med fokus på sikkerhet ved arbeid i høyden. I tillegg gjøres mange tilsyn med dette temaet resten av året. Dette har vi skrevet om i Friheten tidligere, sist for noen få uker siden. Da skrev vi om at Arbeidstilsynet gjennomførte nesten 400 kontroller på byggeplasser i de to siste ukene i september. Nesten halvparten av de kontrollerte virksomhetene fikk arbeid stanset på grunn av usikret arbeid i høyden eller bruk av sag uten vern. Nesten 140 av virksomhetene risikerer overtredelsesgebyr.


Færre arbeidsskadedødsfall
I rapporten påpekes det at det er en tydelig nedgang i antall arbeidsskadedødsfall innenfor bygg- og anlegg. I perioden 2011-2014 omkom årlig gjennomsnittlig tretten personer. Det var sunket til gjennomsnittlig 8 personer per år i perioden 2015-2017. Om det er en reell nedadgående trend eller skyldes årlige variasjoner er vanskelig å konstatere heter det i rapporten. Det er å håpe at flere kontroller både fra Arbeidstilsynet, og økt fokus på oppfølging fra profesjonelle byggherrer har bidratt til nedgangen. Og ikke minst har det vært økt fokus på SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) innenfor bransjen de senere årene, noe som over tid bør gi færre arbeidsskader og arbeidsskadedødsfall.


Sammenlignet med andre næringer har bygge- og anleggsarbeidere grovt sett et gunstig psykososialt arbeidsmiljø. Det er utfordringer knyttet til mekaniske, fysiske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorer. Det er også relativt høy forekomst av luftveisplager og ulike muskel- og skjelettplager heter det i rapporten.

RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media