Hærsjef Odin Johannesen. Har vi et forsvar uten forsvarsevne?		Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Hærsjef Odin Johannesen. Har vi et forsvar uten forsvarsevne? Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

(11 - 2017) Forsvaret er et skandaløst pengesluk. For 50 milliarder kr. i året får vi i praksis ikke noe militært forsvar av Norge. En militærindustri som melker offentlige budsjetter, og en total mangel på selvstendig politikk, er forklaringen. Konsekvensen er at vi underlegges USAs militære interesser på en dramatisk ny måte.
Terje Alnes
I 1997 var forsvarsbudsjettet på 25 milliarder kroner. I 2017 passerer det for første gang 50 milliarder. Dermed skulle vi tro at forsvaret var kraftig styrket i løpet av de siste 20 årene. Det motsatte er tilfelle. Grunnen er at en dramatisk prisstigning på forsvarsmateriell spiser opp økte bevilgninger fortere enn Stortinget gjør vedtak. Samtidig har Norge engasjert seg i en rekke kostbare og tilsynelatende endeløse militæroperasjoner under fjerne himmelstrøk.
I sum er konsekvensen at landet ikke er i stand til å forsvare seg militært. I 2008 sa daværende sjef for Hæren - Robert Mood, at styrken var så liten at den bare kunne forsvare en enkelt bydel i Oslo. Da Mood gikk av i 2016 hadde hæren bare halvparten så mange ansatte som Rikshospitalet.
En annen konsekvens ser vi tydelig i disse dager. Norge underlegges amerikanske forsvarspolitikk på en langt mer omfattende måte enn vi har vært siden NATO-medlemskapet ble inngått i 1949. Vi er en brikke i USAs strategiske spill mot Russland.
Dramatiske endringer skjer nå
Det har vært bred enighet om at det ikke skal være utenlandske militærbaser i Norge. Da det i oktober 2016 ble kjent at USA ville stasjonere 330 marinesoldater på Værnes, var dette et brudd med baseerklæringen som ble utformet da Norge ble med i NATO. Den sa at det ikke skulle være baser for fremmede lands stridskrefter i Norge, så lenge vi ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Nå meldes det at US Marines ønsker å gjøre Værnes til sin europeiske hovedbase, og øke antall stasjonerte soldater til 650. Dermed ligger det an til at den første avtalen, om 330 soldater ut 2017, allerede viker plassen for det doble antall på ubestemt tid!
Fra før har amerikanerne lagret store mengder militærmateriell i fjellhaller i Trøndelag, utstyr nok til å utruste 17.000 soldater.
På en helt annen måte enn tidligere vil Norge bli en brikke i USAs styrkeoppbygging mot Russland. I løpet av de siste årene har den ene NATO-basen etter den andre blitt etablert langs den russiske grensen, samtidig som store militærøvelser holdes i tidligere Warszawapaktland. 7.000 soldater fra en rekke NATO-land er nylig blitt utplassert i Polen, Estland, Litauen, Latvia og Romania. En amerikansk base i Norge kan ikke tolkes på annen måte enn at USA nå bruker oss som en fremskutt satellitt i sitt militærpolitiske spill. Og norske politikere fra FrP til AP slutter opp om det.
Økt avhengighet
Den amerikanske militærbasen på Værnes er bare et nytt skritt mot total underkastelse av USAs militærstrategi. Luftforsvaret melder om enorme hull i dagens luftvern. En hemmeligstemplet rapport sier at det ikke er i stand til å beskytte Norge mot angrep fra missiler og presisjonsstyrte bomber. Svaret er at Norge enten blir med i NATOs rakettskjold, eller skaffer vårt eget. Å tro at vi kan utvikle et eget rakettskjold virker urealistisk, kostnadene knyttet til dette blir astronomiske. Dermed er det bare å innlemme Norge i NATOs rakettskjold. Uten et fungerende luftforsvar vil Norges nye kampfly F-35, et innkjøp stipulert til 80 milliarder kroner, være enkle mål.
Den russiske ambassadøren til Norge har sagt at det vil skape en varig forverring dersom Norge blir en del av rakettskjoldet. Hvilke interesser er det som ser seg tjent med et nytt våpenkappløp basert på konstruksjonen av nye fiendebilder?
I lommen på våpenlobbyen
USA er landet som bruker desidert mest penger på det militære. I 2016 var utgiftene på ca. 5.300 milliarder kroner. Størrelsen på USAs forsvarsbudsjett forklarer hvorfor landet er den eneste supermakten, og en indikasjon på at USA bruker sine overlegne militære muskler til å sikre egne interesser over hele kloden. Til sammenlikning er Russlands forsvarsbudsjett på ca. 600 milliarder, eller bare 8 % av budsjettet til NATO-landene. Så hvem utgjør egentlig trusselen her?Donald Trump sier at USAs allierte må ta en større del av kostnadene. Forsvarsalliansen NATO har lenge krevet at de 28 medlemslandene må oppfylle forpliktelsen om å bruke 2 prosent av BNP på forsvaret. For Norges del vil det bety at forsvarsbudsjettet må økes med ytterligere 15 milliarder.
Betegnelsen «det militær-industrielle kompleks» er knyttet til president Dwight D. Eisenhower. I sin avskjedstale i 1961 advarte mot det sterke samrøret mellom det militære og våpenindustrien. Det er ingen grunn til å tro at dette har blitt mindre siden den gang. Forfatteren Andrew Feinstein har i boken ”The Shadow World: Inside the Global Arms Trade” vist hvordan våpenlobbyen vinner frem. Feinstein mener at NATOs 2-prosent mål er et resultat av påtrykk fra industrien. I Brussel, hvor NATOs hovedkvarter ligger, er halvparten av byens totalt 25.000 lobbyister betalt av våpenindustrien!
Krigsnasjonen Norge
Norges selvbilde som en humanitær nasjon klare til å rykke ut i tjeneste for fredsbevarende oppdrag i FN-regi, eller som meglere i internasjonale konflikter, kan vi legge bort. I løpet av de siste 25 årene har vi tvert imot vært en ledende krigsnasjon. Fra krigen mot Irak i 1991, krigen i Bosnia fra 1993-1995, Kosovokrigen i 1999, Afghanistankrigen fra 2001 til nå, Irakkrigen fra 2003 til 2011, krigen mot Libya i 2011, og nå i Syria, hvor vi nettopp har fått vite at norske soldater er aktive, har vi på ulike måter støttet USAs kriger. Dette i motsetning til situasjonen under ”den kalde krigen”, da Norge unnlot å delta i USAs mange kriger rundt om i verden.
Det har altså foregått en markant endring i norsk forsvarspolitikk, uavhengig av hvem som har vært i regjering. Det er verdt å merke seg at denne krigsdeltakelsen har skjedd parallelt med forfallet i det hjemlige forsvaret.La det være helt klart: Norges manglende forsvarsevne skyldes ikke at vi bruker lite penger på forsvar. Tall fra det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI viser at Norge er det landet i Europa som bruker suverent mest penger på det militære pr. innbygger, langt mer enn tidligere stormakter som Storbritannia og Frankrike, nr. 2 og 3 på listen. I NATO er det kun USA som bruker mer penger pr. innbygger enn Norge.Ukritisk å gå inn for å bevilge enda flere milliarder løser ikke det grunnleggende problemet: At vi har underlagt oss interessene til en aggressiv alliert. Norges forsvar er i dag tilpasset NATO, USAs behov og deltagelse i internasjonale operasjoner. Det er hovedgrunnen til at forsvarsevnen er på et alarmerende nivå.
Eksempelet Finland
Det er grunn til å se på situasjonen i vårt naboland Finland, et land som verner om sin nøytralitet og bygger et nasjonalt forsvar basert på egne sikkerhetsinteresser.Finland har en hær på 160.000 soldater, med 20.000 inne på førstegangstjeneste hvert år. Det finske forsvaret teller totalt 230.000. Til sammenlikning teller Norges forsvar rundt 17.000, med 7000–8000 inne til førstegangstjeneste årlig.
Finland har i motsetning til Norge et betydelig artilleri og luftvern, i tillegg til flere F-18 kampfly (nyere enn F-16). Det finske forsvarsbudsjettet er på noe over 20 milliarder kroner, godt under halvparten av det norske.
Det nøytrale Finland har et forsvar, og en forsvarspolitikk, som Norge har forlatt.
Ny forsvarspolitikk for Norge
En ny forsvarspolitikk for Norge er tvingende nødvendig. Norge må ut av NATO. Det må bli slutt på at vi bidrar i USAs kriger under fjerne himmelstrøk. Vi må snarest mulig få avviklet den amerikanske basen på Værnes, denne basen er ikke i vår nasjonale interesse, men et ledd i amerikansk aggresjon mot Russland.
Isteden kan vi arbeide for en nordisk forsvarsallianse med Sverige, Danmark, Finland og Island, fri fra stormaktambisjoner. Penger som i dag brukes utenfor Norge kan heller brukes til å styrke det mobile land- og sjøbaserte luft- og kystvernet.
Kilder: «Dramatisk tap av kjøpekraft», aldrimer.no 27.02.17, «Mood: Norge er ute av stand til å forsvare seg uten NATO-allierte», VG 11.05.16, «US Marines: Værnes kan bli hovedbase for amerikanske soldater i Europa», NRK.no 13.05.17, «Ber om rakett­skjold», Klassekampen 12.05.17, «Verdens forsvarsutgifter øker», forskning.no 24.004.17, ”Inn i løvens hule”, Ny Tid nr. 4 2017, «Tenker Norge feil om sitt forsvar – og Finland riktig?», Aftenposten 09.04.16

Et forsvar for surt ervervet velferd

Et forsvar for surt ervervet velferd

Behandlingen av rom-folk og andre sårbare minoriteter er et fattigdomsproblem med seige røtter i egoisme og grådighet, og det handler om holocaust og...



Forutsigbar Stortingsmelding

Afghanistanutvalget ved leder Bjørn Tore Godal avgir sin rapport til utenriksminister Børge Brende (H) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) .																						Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

(12 - 2017) 21. april offentliggjorde Utenriksdepartementet stortingsmelding 36 (2016-2017). Selv om meldingen bærer navnet «Veivalg i norsk...













Stikkord

forsvarspolitikk


RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media