Omstridt krigsminnesmerkepå plass utenfor Østbanehallen

■ Det har vært omstridt, men nå er minnesmerket over den kommunistiske motstandsgruppa Osvald ferdig. Det avdukes på Jernbanetorget i Oslo på Arbeidernes dag, 1. mai.

En diger hammer som knuser et hakekors skal være et krigsminnesmerke over Osvald-gruppen, og avdukes på fredag.
Hans O. Felix er leder i den antifascistiske komiteen for Osvald-sabotørene og de falne ved NSB, som står bak statuen. Han er fornøyd i dag.
– Jeg er fornøyd med at vi får et monument her utenfor Østbanehallen som markerer både Osvald-gruppen og de falne fra NSB som var helt nødvendige å ha med som medhjelpere i aksjonene, sier Felix.
– Brutal propagandakunst
Det er mange som har ment noe om både utseende og plassering av monumentet som skal hylle Osvald-gruppa, den kommunistiske motstandsgruppa under annen verdenskrig.

Redaktør Harald Stanghelle er blant kritikerne. Han er ikke nådig i sin beskrivelse av minnesmerket.
– Dette er brutal propagandakunst i Oslo i 2015 i et stort og viktig offentlig rom. Østbanehallen er en veldig fin bygning og monumentene som blir satt opp i 2015 bør være i stil med bygningene de skal kle. Dette er et byrom som svært mange passerer, sier Stanghelle.

Minnesmerket er laget av kunstneren Bjørn Melbye Gulliksen. Han sier han har laget et monument som ser ut som om det er femti år gammelt. Her er kunstneren i prat med Hans O. Felix på Jernbanetorget i dag.

Avdukes på fredag av tre veteraner

Heller ikke byantikvaren er fornøyd.
– Vi er opptatt av at Østbanebygningen skal få fremstå som det viktigste monumentet her og ikke måtte konkurrere med diverse installasjoner, sier byantikvar Janne Wilberg.
Men strid til tross, nå er minnesmerket ferdig og klart for avduking.
Det skjer, neppe helt tilfeldig, på 1. mai, som tradisjonelt er arbeidernes internasjonale kampdag. Tre veteraner fra gruppen skal stå for avdukingen.
– Pekte seg klart ut som beste alternativ
Audun Eckhoff er direktør på Nasjonalmuseet. Han sier det stilles store krav når kunst plasseres i det offentlige rom, som her på Jernbanetorget.
– Jeg har stor sans for at man vil ha et monument omkring sabotasjeaksjoner under krigen, men jeg setter spørsmålstegn ved utformingen og forholdet til byrommet. Jeg reagerer på uttrykket, som er veldig direkte og har fått enkelte til å snakke om sovjetkunst, og på størrelsen, sier Eckhoff.
Hans O. Felix satt som formann i juryen og har ingen dårlig samvittighet for verken plassering eller utseende.
– Dette pekte seg klart ut som det beste alternativet av det som kom inn. Det er klart det har et tydelig språk og kan skape debatt, men det er ikke noe galt i dette. En enstemmig jury står bak valget, sier han.

Kommentar fra Per Lothar Lindtner
Jeg tipset NRK i går etter å ha sett Stanghelle 2 ganger, hver gang om dette minnesmerket.
 
NRK-sendingene (ikke alle) preges av en ideologisk relativering av kunnskap om hva fascisme er. Samtidig er det tradisjonelt kjendismakeri. En ny størrelse ser vi i debatt om ytringsfrihet er redaktør av Magazinet nå Dagen.
 
Derfor sendte jeg denne kommentaren til NRK i går: Reis en bauta over Høyre-mannen fra et sted i Vaksdal kommune som heter Stanghelle. Han er i følge seg selv opprinnelig fra Osterøy-delen av kommunen Vaksdal. Vi har observert ham ved bardisken på Sentralbanestasjonen for noen år siden. Kanskje kommer statuen midt i fleisen på ham?
 
I årevis står han stå fram i NRK om absolutt alt mulig. Tydeligvis er han sikkerhetsklarert, og står alltid fram i beste sendetid. Han fortjener en statue, kanskje ved siden av statuen til Pelle-gruppen. Kanskje med Aftenposten over armen. Men det må gå fram at vi får greie på hvilken rolle Aftenposten spilte under fascist-okkupasjonen i Norge.
 
Det er vel størrelsen på hammeren som får `relativt moderate høyre-ekstremister` til å reagere. I deres verdensbilde er det ikke grunn til å ta fascisme så alvorlig. Antikommunisme er viktigere. Og mange av antikommunistene på 1930-tallet gikk inn i rekkene til Quisling og Hitler.
 
Om Stanghelle bare er opptatt av det rent estetiske og ikke det politiske, er usikkert, men her er det noen spor som skremmer og bør skremme NRK som kan være stolt av sin krigshistorie. Derfor bør kanskje Aftenpostens virksomhet før og under 2. verdenskrig under lupen!
Per Lothar, 30/4-2015