• Hjem
  • Politikk
  • USA og Vesten løynde massakre på hutuar i Kongo

Opplysningar om massakrar pa flyktningar i det tidlegare Zaire i 1996 kom aldri for dagens lys. USA var med pa a halde massedrap pa mellom 200 000 og 500 000 hutuar hemmeleg. av Hartvig S?tra

Det seier ein tenestemann i det amerikanske utanriksministeriet til frilansjournalisten Gunnar Willum i den danske avisa Information 25.07.00. Han seier at i oktober 1996 «forsvann» meir enn 500 000 hutu-flyktningar fra leirane i Zaire fra den eine dagen til den andre. USAs utanriksdepartement visste om dei, men provde ved hjelp av manipulerte luftfoto a «bevise» at flyktningane var borte.

Formalet med desinformasjonen var todelt: 1) A gi USAs allierte, det tutsi-dominerte milit?rdiktaturet i Rwanda, lov til a «hemne» dei tidlegare massakrane pa tutsiar i 1995, utan inngrep og utan internasjonal mediadekning, og 2) ordne slik at USA ikkje matte bli med pa ein FN-intervensjon som bade ville koste pengar og vere uonska av tutsi-diktaturet.

«Alt fra oktober 1996 velta det inn meldingar om at Uganda og Rwanda hadde invadert Zaire, og at Rwandas tutsi-dominerte h?r utforte massedrap pa hutuflyktningar. Vi fekk meldingane bade fra vare eigne og fra fleire uavhengige kjelder.» Det seier den ikkje namngitte amerikanske UD-funksjon?ren. Opplysningane i denne artikkelen er forutan fra Willum, tatt fra Peter Thygesen, Martin Breum, Allan Poulsen, Raphael Sindaye og Gorm Harste, alle i Information i perioden 1996-99.


 

Brundtlands, Jaglands og Solheims ansvar!

Dette betyr at ogsa det norske DU og den norske statsministeren ma ha visst kva som gjekk for seg. Det er rett og slett utenkeleg at meldingar som «veltar inn» i Pentagon ikkje blir registrert i Oslo. Midt under statsministerskiftet den 25.10.96 dreiv tutsi-regimet massakrar i Kongo med USA som kynisk medhjelpar og bade den avgaande og den patroppande norske statsministeren som stillteiande medansvarlege. Etter kvart som enkelte av dei humanit?re organisasjonane pressa pa, spesielt den mest uredde av dei, engelske OXFAM, kom kravet om ein FN-styrke for a hindre tutsi-regimets bevisste svoltmassakre. For a hindre ein «humanit?r intervensjon», pressa tutsi-h?ren flyktningane tilbake mot Rwanda, med ein brutalitet som mangedobla dodstala. Og sa seier den amerikanske DU-talsmannen: «I samsvar med den rwandiske regjeringas onske starta den amerikanske regjeringa ein desinformasjonskampanje, der det blant anna vart brukt flyfotos, for a hevde at katastrofen var avverja, ettersom alle flyktningane na hadde vendt heim. Enda dei humanit?re organisasjonane, i alle fall dei som ikkje utan vidare dansar etter USAs pipe, visste at det mangla 500 000, og sa tydleg fra om dette. Det vart ikkje noko av FN-intervensjonen. Den norske Ap-regjeringa var med pa den skjenselen, og bor na stillast til ansvar for dette, etter at amerikansk DU har letta pa sloret.

Men ogsa dei andre partia er med pa a dele dette ansvaret. Underskrivne fekk informasjonar om dei loynde massakrane fra utlandet, og starta med ein gong ein aksjon av skolefolk som skreiv under ein fortvilt appell til alle stortingsgruppene, med vedlagt dokumentasjon. Fra enkelte partigrupper fekk vi svar om at dei hadde tatt mot brevet. Ingen gjorde noko, heller ikkje SV. Den samme Solheim som var sa opptatt av a stotte ein «humanit?r aksjon» i Kosovo pa grunnlag av ein del tvilsame meldingar om massakrar, var ikkje villige til a slast for ein humanit?r intervensjon i Kongo. Enda det i Kongo ikkje var snakk om 45 personar, som i Racak i Kosovo, men om massakrar pa mellom 250 000 og 500 000 menneske.

Pa dette grunnlaget ma dei nye opplysningane fylle oss med kvalme over hykleriet om «humanit?re aksjonar» fra norske politikarar. Ved sida av Balkan-krigen og den norske Kambodsja-politikken i attiara, er unnlatingssyndene overfor tutsi-diktaturet i Rwanda ei ny skamstotte for Det norske storting. Med SV og RV som lydige etterdiltarar i to av dei tre sakene. Nar det gjeld Kongo, har vel begge parti blitt lurt av Kabilas fortid som «revolusjon?r» og Cuba-venn. Men det er lenge sidan. Og cubanarane avslorte mannen som sjarlatan og kutta han ut.


 

NEI-partia darlegare ut enn EU-kommiss?r Bonino

Det er eit tankekors for dei to NEI-partia RV og SV at ein av dei fa sentrale politikarane i Europa som gjekk sterkt imot USAs og FNs «non-intervensjonslinje» i Kongo, var EU-kommiss?r Emma Bonino fra Italia. Ho klarte a presse seg inn i Kongo og besoke dei restane som var att etter dei 500 000. Ho stipulerte sjolv talet pa overlevande til 200 000, og sa: «Eg har mott dei som ikkje eksisterer.» Ho sa ved tilbakekomsten til Europa, 04.02.97: «Eg vil ikkje direkte skulde USA for a ha halde opplysningar om flyktningane tilbake. Men eg kan ikkje forsta at den mest avanserte teknologi som verda kjenner, ikkje klarte a oppspore hundretusenvis av flyktningar i Zaire, pa det tidspunktet da FN-aksjonen vart innstilt.»

Na veit vi svaret, og det er gitt av ei kjelde innanfor dei ansvarleges rekker: «Den mest avanserte teknologien verda kjenner» kan ogsa brukast til a manipulere vekk hutu-flyktningar (eller «pavise» graver i Srebrenica som ikkje finst). Den som disponerer verdas mest avanserte teknologi, kontrollerer ogsa verdas mest effektive produksjon av desinformasjon og logner. Det er ikkje dette som er oppsiktsvekkande. Det mest forunderlege er at heile den sakalla «frie pressa» aktivt aksepterer desinformasjonen. Og at til og med sakalla «venstreorienterte aviser» lar seg dra etter nasen. Derfor 1-0 til Bonino over Dag og Tid, Klassekampen og Ny Tid i 1996/97.

Men Friheten hadde fyldig dekning av saka i nr 42/96 og fleire nr. framover. Den gongen hevda vi noyaktig det som den amerikanske UD-talsmannen na stadfestar.


 

Kva gjorde EU?

Svaret er: Ingen ting. Massakrane heldt fram ogsa overfor den «gjenoppdaga» resten av flyktningane gjennom heile mars 1997. Flyktningane vart drivne ut pa vegane, utsvelta og utmatta. Fra og med Boninos reise var nokre fa pressefolk til stades. Men TV fekk ikkje lov.

Franske Liberations reporter Florence Aubenas er blant dei fa som nar fram til «dodens kolonne» pa vegane i austre Kongo. Der blir hundretusenvis av utsvelta hutuar stadig jaga vidare. Dei gar gjennom byar med store matvarelager, men far ingen ting. Langs vegen gar ogsa dodstrotte og djupt sjokkerte hjelpearbeidarar fra Europa. Dei legg dei dode til side etter kvart, som eit espalier langs hutuanes Via Dolorosa. Dei europeiske hjelpearbeidarane kjenner seg svikne av heimlanda, og enda meir svikne av «menneskerettsorganisasjonane».

Straks nokon blir drepne av nakkeskot og machetar, reagerer Amnesty International. Men da denne organisasjonen ikkje arbeider for folks rett til mat, bryr dei seg lite om at folk svelt i hel. Enda dei godt veit at svoltdoden er langt verre enn nakkeskot og knivstikk. Det er ein pine pa linje med a doy av den mest smertefulle sjukdommen vi kjenner: Rabies. Summen av smerte som den halve millionen av hutuar har gjennomgatt, kan samanliknast bade med Hitlers og Pol Pots brotsverk. Og ser vi pa summen av lidingar, overgar dette det mykje omskrivne folkemordet pa tutsiane i 1994. Aubenas opplever at ein radmager femtenaring stiller seg opp framfor henne: « Ta bilde av meg. Eg veit eg skal doy. Eg vil gjerne at verda skal vite at eg eksisterte ein gong.»

Emma Bonino avslorte kva som skjedde, og visste kva det betydde av ufattelege lidingar. Florence Aubenas berga stumpane for vestleg presse, som elles tagde i kynisk likes?le. Ved utgangen av mars 1997 stilnar reportasjane. Na er dei aller fleste omsider dode.

FN kravde a fa undersoke det austlege Kongo etter massegraver. I motsetning til serberane i Republika Srpska gav ikkje tutsiane lov til slike undersokingar. Derfor far vi aldri vite omfanget av massakrane. Det er slik USA vil ha det. Og vare politikarar og mediafolk teier. Bonino kom ingen veg i systemet. Det ho burde gjort, var a ga av i protest. Det gjorde ho ikkje. Det gjer at ogsa ho er medskuldig. Men alle dei andre politikarane, medrekna alle norske stortingsparti, er meir skuldige enn henne.


 

«Genocide credits» forer til nye folkemord

Omsider har vi oppdaga dei grove overgrepa som Israel har foretatt overfor palestinanane heilt sidan opprettinga av Israel i 1948. Lenge vart det akseptert at Israel forte ein rasistisk politikk overfor palestinarane, fordi dei sjolve vart utsett for folkemord i Hitler-Tyskland. Vestens media og opinion sag ikkje at det var uskuldige som fekk lide for Tysklands folkemord. – Denne maten a tenke pa - at folk som har vore utsett for folkemord, har lov til a myrde andre folkeslag - har fatt eit eige namn: «Genocide credits.»

I Europa har vi erfart at kroatiske folkemord og etniske utreinsingar overfor serberane, bade under siste krig og i nittiara, blir systematisk underslatt av vestlege media og politikarar. Dette fordi serberane, i motsetning til kroatar, bosniske muslimar og sionistar, ikkje skal fa nyte godt av «genocidal credits». Derfor blir «Balkans Auschwitz», Jasenovac, sletta fra leksika og historieboker i Vesten. Av dei samme som radar over Irvings og Hoaas` bagatellisering av Auschwitz.

«Genocidal credits» blir derfor tildelt etter utilslorte rasistiske kriteriar.

Det eksemplet vi har skildra her, viser at liknande rasistiske inndelingar av folkeslag ogsa skjer fra vestleg side i Afrika. Det er hutuane som er dei aktuelle «untermenschen» pa det kontinentet, mens tutsiane, trass sine misgjerningar gjennom fleire hundrear, far «genocide credits» pa grunnlag av ting som er skjedd etter 1990. Dersom tutsiane hadde vore kvite og ikkje svarte, er det mykje som tyder pa at vestlege media ville sett ganske annleis pa Rwanda og Burundi. I alle fall dei «venstreorienterte» media.


 

Vestleg aksept av det rwandiske Belsen

Ogsa etter massakrane i 1996/97 har tutsi-regima i Rwanda og Burundi halde fram med a massakrere hutuar. I Rwanda skjer avlivinga i sakalla «krigsforbrytar-leirar». Der sit omkring 120 000 mannfolk og gutar ned til 12 ar. Forholda er skildra i franske aviser som for eksempel Liberation. Men ogsa nordiske aviser har hatt reportasjar. Til og med TV har vore der, og representantar for norsk rettsvesen har «inspisert» leirane.

Det dei ikkje har kunna unnga a sja, er dette: Fangane «sit» ikkje i fengsel. Det er altfor liten plass til det. Dei aller fleste ma sta! Det skjer ogsa ei systematisk utsvelting av fangane, i folgje franske kjelder. Forholda svarer til Belsen og andre av Hitlers leirar, der folk n?rmast matte ligge oppa kvarandre og sove. Gjennom dette infernoet har norske og andre «inspektorar» gatt - utan a reagere! Kva er grunnen til det? Jo, at desse menneska er «mistenkte for krigsbrotsverk».

Men ser ikkje vare juristar og politikarar at dette ikkje er noka vanleg «varetekt»? Det er rett og slett eit slags Nacht und Nebel, der dodsdommane blir eksekvert pa ein langsam mate. Slik det ogsa skjedde i austre Kongo i 1997.

«Krigsforbrytardomstolen» er eit blendverk, det vedgar ogsa media. Skal alle dei 120 000 fa sine saker padomt, vil ein bruke mesteparten av det 21. hundrearet til det. Og da er sjolvsagt alle dei «uoffisielle» dodsdommane eksekvert, gjennom utsvelting og sjukdommar. Nar skal Vesten fa slutt pa helvetet i Rwanda? Nar vil Vestens media reagere pa det rwandiske Belsen?


 

Demokrati i Afrika - men ikkje for hutuar?

Det blir prata hogt og lenge om at trass i svolt og AIDS er det eitt lyspunkt i Afrika: Demokratiet er pa frammarsj. Men dette gjeld ikkje for Rwanda og Burundi. Der blir det openlyst sagt fra vestleg hald at «demokratiet ikke egner seg for disse land». Arsaka er at tutsi-mindretalet pa 15% aldri godtar eit fleirtalsstyre, og dei har aldri vore villige til a gi fra seg makta over milit?rvesenet. Saman med drapa pa hutu-presidentane i begge land var dette den direkte arsaka til at det folkevalte hutu-styret i 1994 mista besinnelsen.

Skal ein opprette eit demokrati i Rwanda og Burundi, seier ekspertane at det ikkje kan skje utan ei avv?pning av det tutsi-dominerte milit?rvesenet. Og dette kan berre skje gjennom ein «demokratisk og humanit?r intervensjon» av liknande type som i Kosovo.

Alle veit at dette aldri vil skje. Derfor har alle vestlege land, ogsa Norge, lagt seg pa den linja at «hutuane ikkje er modne for eller verdige til demokrati». Og dermed aksepterer ein heilt openlyst at Rwanda og Burundi skal styrast av milit?rdiktatur inn i ei uviss framtid.

 


Manipulering med dodstala fra 1994?

Det blir stadig hevda som ei evig sanning at «800 000 tutsier og moderate hutuer ble massakrert av hutu-myndighetene i 1994». Ogsa dei som er kritiske til tutsiane, ser ut til a godta dette.

Men er dette sa sikkert? Det engelske tidsskriftet Living Marxism har trekt tala i tvil. Det har ogsa underskrivne gjort allereie i 1996, ut fra folgjande fakta: Det var etter statistikken 15% tutsiar for 1994. Befolkninga var den gongen ca. 7 millionar. Det betyr at det var omtrent ein million tutsiar. Dersom eit fleirtal av dei massakrerte var tutsiar (for eksempel 500 000), skulle omtrent halve tutsibefolkninga vere borte. Men det stemmer ikkje med dagens statistikk, som framleis opererer med omtrent 15% tutsiar!

Danske og franske kjelder (Allan Poulsen m.fl.) har funne ut at den tutsi-h?ren som rykka inn fra Uganda, drap om lag 150 000 hutuar. Desse er heilt og fullt medrekna i drapstalet pa 800 000. Men sjolv om vi trekker fra dette talet, er ogsa 650 000 tvilsamt. Sa lenge dette talet ikkje blir kritisk undersokt av organisasjonar utan tilknytning til USA og NATO, veit vi ikkje kva som er riktig tal pa massakrerte tutsiar i 1994. Men det er opplagt langt f?rre enn dei vel 500 000 hutuane som tutsiane har drepe i hemnaksjonar.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering