Vi har nevnt at denne krisa kanskje er ei krise som likner pa tidligere kriser, for eksempel krisa pa 1930-tallet.

Den gang gikk krisa over etter noen ar og produksjonen tok seg opp etter hvert. Krisene vi har hatt etter krigen har vist lik- nende trekk. Men kapitalismen er i stadig forandring, dermed er det heller ikke sikkert at forlopet av krisene blir de samme som tidligere. Det vi har pekt pa tidligere, er at krisa kan bli lengre og djupere enn det er vanlig a hevde blant okono- mene. De som omtaler krisa i dag snakker i liten grad om slike problemstillinger. Men vi som har vart politiske sta- sted, ma likevel regne med den muligheten. Og dersom det skjer, ser det enda morkere ut for kapitalismen enn det er vanlig a tru. Denne krisa omfatter ogsa storre omrader (flere land) enn tidligere kriser. S?rlig pa grunn av at Russland og Kina er mer involvert enn ved tidligere kriser. Krisa er for det meste en strukturell krise, og det er blitt vanlig a si at den startet i USAs boligmarked hvor det ble lant ut flere penger til lan- takerne enn disse hadde muligheter for a betale tilbake. Dermed kom kredittinstitusjonene i krise, realkreditt- instituttene og bankene. Men det er vel ikke til a komme forbi at arsaken til krisa skyldes underforbruk av de varene som blir produsert, hva na arsaken til det kan v?re; for eksempel at folk ikke har nok penger eller det har andre arsaker. Det forer til at flere blir arbeidslose, slik det na skjer i USA – og ogsa i Norge. Det forer igjen til nedgang i okonomien (BNP) i landene. I flere land i Europa er det na store nedganger i okonomien. Dette rammer hardt ogsa de tidligere sosialistiske land i Europa, og ogsa de baltiske landene. Grunnene til at Russland ikke gar tilbake til sosialismen na kan v?re mange. Sjol om revolusjonen etter 1917 matte kjempes fram fra omrade til omrade, sa var det likevel en kamp som gikk ganske greit. I dag har man ikke en slik ledelse i Russland som man hadde da – et falleferdig tsar- rike. Hva Putin og Medvedjev mener om den saken, er ikke godt a vite. Putin uttalte at nedleggelsen av de sosialistiske land i Europa, s?rlig Sovjetunionen, var den storste katas- trofen som hente i det 20. arhundre. Sa man skulle tru at han ville ga veien tilbake for Russland. Men det er likevel mange faktorer som spiller inn. For det forste er det ikke drevet noen propaganda for en slik overgang fra regjerin- gens side. For det andre sa er det godt mulig at man trur pa seg sjol, det vil si at forholdene for kapitalismen blir stadig vanskeligere i verden. Da kan tenkes at man ikke ser noen grunn til a forhaste seg: Framtida arbeider for sosialismen! Ja, det veit jo alle kommunister. Det visste ogsa Lenin i 1917. Likevel ville han ikke vente; han tok toget gjennom Europa og havnet i St. Petersburg. Han benyttet sjansen idet verdenskrigen var i ferd med a ga mot slutten. Han mente det var viktig a fa gjort revolusjonen sa fort som mulig. Og historien har vist at det var bade viktig og riktig. Ogsa kommunistene i Russland kan vurdere situasjonen annerledes na enn i 1917. Det er mulig at ogsa de oppfatter situasjonen for kapitalismen sa dyster at systemet om ikke sa lang tid vil bli sa svakt at en overgang til sosialismen blir gunstigere. Vi har naturligvis ikke klart a svare pa sporsmalene i over- skriften. Vi har bare antydet noen utviklingsmuligheter. Alt er sa avhengig av utviklinga i kapitalismen. Det som er sikkert er at vi na lever i en spennende tid, og at muligheten for revolusjon?re omveltninger er okende. Derfor er det viktig at kommunistene i verden i samspill med arbeider- klassen og alle andre revolusjon?re samarbeider om a fremme de revolusjon?re tankene og handlingene. For om arbeiderklassen i Europa ikke er fullstendig beredt til a sette i verk revolusjonen akkurat na, sa kommer den til a bli det i en ikke sa fjern framtid.. De kommunistiske partiene star na overfor store oppga- ver. Det er viktig a skjerpe seg na og samarbeide om de oppgavene som ligger foran oss.

Ingen ukritisk støtte til Putin

Ingen ukritisk støtte til Putin

(20-2016) Regjeringen i Russland neglisjerer millioner av arbeidsløse. Michail Kostrikov (MK) intervjues av Reinhard Lauterbach (LB), Junge Welt. ...














RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media