Niende april, NATO, skam og skandale

Den 9. april, mintes vi Nazi-Tysklands okkupasjon av landet. «Aldri mer 9. april» er en gjenganger i taler og skrift. Alle ihuga forsvarsentusiaster kappkjører i dag for sterkere opprustning under dette mantraet.

Aldri før har Norge vært under større trussel fra øst siden den 2. verdenskrig, som i disse tider etter Russland overtakelse av Krim-halvøya, sies det. Propagandaen fra den kalde krigen mot Russland når nye høyder. Derfor er minnetalene fylte av floskler om å være beredt, at vi ikke skal påny tas på senga eller være naive i sikkerhetspolitikken. Bare NATO – og kun NATO - er livbøyen for norsk frihet og demokrati. At vi ikke har hatt krig i vårt land etter 1945 er bare USAs og NATOS fortjeneste i følge forsvarsministeren.

Den offisielle krigshistorien ble naturligvis skrevet av utvalgte historikere med lisens fra Forsvarets ledelse. Disse er heldigvis på flere område imøtegått av nyere og mere sannferdige og uavhengige historiegranskere som f.eks. Borgersrud. Også de mange fortellingene fra tidsvitner og lokalhistorikere fyller ut og endrer et bilde som har vært malt av en borgerlig og antikommunistisk propaganda under den kalde krigen. Et bilde som har utelukket antinazistiske motstandsgrupper og enkeltpersoner som gjorde en avgjørende innsats i kampen mot okkupantene, ja som var viktigere en Kompani Linge og Gutta på Skauen, for ikke å snakke om den lamslåtte Hjemmefronten. Hele norske avdelinger overga seg umiddelbart mens andre militære enheter gjorde heroisk innsats, til regjeringen i Londons frustrasjon. Det var bl.a. oberst Eriksen på Oscarsborg (Blücher), Hegra Festning og ikke minst 6. divisjons innsats i Nord-Norge hvor Tyskland led sitt første nederlag under general Carl Gustav Fleischer. Både Eriksen og Fleischer ble degraderte og døde ensomme etterfulgt av taushet. Partisanene i nord, motstandsgruppene: Pelle, Osvald, Thingstad og Wærdahl, ble omtalt som kriminelle og renegater da de ikke adlød vår eksilregjering om ikke å gjøre sabotasje eller noen form for væpnet motstand. I alle år, inntil for nylig, var de omsluttet av taushet og forakt. De var jo alle kommunister, må vite. De media jeg har fulgt med i sist torsdag den 9., nevner ikke denne motstanden; heller ingen kritikk mot en meget nasjonalsosialistisk orientert og tyskvennlig generalstab.

Nå får NATO sin store gjenfødelse takket være Russland. Haukene i Washington, London og i Berlin gratulerer hverandre med Krim og krisen I Ukraina. Vestens frihet og verdier står i fare for å bli overkjørt og likvidert av Putin. Alle forsvarsbudsjetter i NATO-klubben, som ble redusert under den økonomiske krisen, skal økes til mist 2 % av BNP. Norge som duksen i klassen har lenge vært på topp. Men det er ikke nok. Faren fra øst tilsier at vi må ruste mere opp. Finland og Sverige må snarest inn i klubben. Det haster, hvem blir den neste etter Krim? Aldri mer 9. april! lyder basunene og krigsindustrien i landet blomstrer mens velferd demonteres og fellesskapets eiendom og ressurser legges ut til salgs for pengemakten.

Dette NATO, med sosialdemokraten Stoltenberg ved roret, roses for tiden er USAs krigsmakt til bruk for sine økonomiske og politiske interesser. Tidligere USA-ambassadør, John Doyle, sa da han reiste fra Norge i 2005: » Norges interesser er alltid i tråd med USAs utenrikspolitiske målsettinger. Og Norge kan i mange tilfeller gjøre det vi ikke kan på grunn av hvem dere er, og hvem vi er.» Så mye om norsk suverenitet og selvråderett.

Alliansen for «fred og sikkerhet» har etter den kalde krigens slutt i 1991 omringet Russland fra øst til sør og vest med nye NATO-land og flere militærbaser. De har Cruise-raketter, tusenvis av fly og hundrevis av krigsskip i beredskap mot «fienden». Når Russland svarer er dette en trussel mot verdensfreden. Våre allierte mot et nytt 9. april, har startet et Ragnarok mot andre stater de ikke liker, som i tidligere Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya, infiltrert Søramerikanske land og innsatt despoter og terrorister i styre og stell. NATOS parlamentarikerforsamling har vedtatt at de kan angripe andre selvstendige stater uten FN-mandat eller støtte fra OSSE. NATO, vårt vern og vår trøst, er i dag et senter for internasjonal terrorisme.

Den 9. mai, skal Russland feire seieren over Nazi-Tyskland. På grunn av situasjonen i Ukraina og Russlands annektering av krim, har USA oppfordret til boikott og til ikke å delta i feiringen i Moskva. Norge følger his masters voice og Erna blir hjemme. Dette er en forakt for en nasjon og en befolkning som ofret 20 millioner i kampen for nettopp fred og frihet for 70 år siden. Sovjets frigjøring av Finnmark betyr intet for denne regjeringen som er opptatt av enkeltmenneskets frihet. Dette er en skam og skandale

En annen sak er den totale tausheten fra vår myndigheter om fascismens og nynazismens framvekst i en rekke NATO-land og særlig i Ukraina. De kreftene som startet 9. april strykes med hårene i dag.

 

Krigsforberedelser fortsetter

NTB scanpix

Enhver stein må snues. Slik karakteriseres forsøkene fra de europeiske lederne på å øke NATOs nærvær i Øst-Europa og å utvide kapasiteten til å


NATO i Montenegro

NTB scanpix

NATO-propaganda i Montenegro: De politiske lederne i ex-Jugoslavia- republikken vil inn i `den nordatlantiske forsvars-alliansen`, som forlengst er ...














RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media