Høyrepolitikk og dødlighet

(13 - 2017) LEDER
All propaganda om at privatisering av offentlige tjenester fremmer befolkningenes velferd og omsorg er avslørt for lengst. Ikke på noe område har privatisering ført til bedre eller billigere tjenester.
«Valgfriheten» og «mangfoldet» som skulle bidra til dette har vært rene floskler for å føre folk bak lyset. Selvfølgelig ønsker alle seg muligheten til å velge tjenesteyter og flere tilbud når de er misfornøyde med de offentlige institusjonene. De private helsetjenestene har sugd store midler fra statskassene i alle europeiske land, men de offentlige har blitt offer for kuttpolitikk og hatske angrep fra høyrepolitikerne. Personalet og behandlere løper livet av seg enten de er i private eller offentlige helseinstitusjoner. Gjennom tidsstudier og «effektivisering» av virksomhetene og behandlingen kastes pasienter på dør med krav om at kommunene eller familiene skal overta ansvaret uten tilfredsstillende utbygd hjemmetjeneste eller i samarbeid med pårørende. På St. Olavs Hospital i Trondheim skal overlappingsmøter og rapporteringsmøter kuttes vesentlig ned for å spare penger. De ignorerer det faktum at en god og utfyllende kommunikasjon mellom vaktskiftene og personalet som overtar er en grunnleggende forutsetning for å forebygge misforståelser og feilbehandling. Situasjonen er den samme i privatsektoren.
Denne kyniske profittenkningen og sparepolitikken i offentlig og privat helseindustri hvor man snakker om «produksjon» har ført til sterke reaksjoner i flere land. Det nedverdigende at pasienter blir betraktet som vare er i henhold til Marx en fremmedgjøring av mennesket og kapitalismens menneskesyn. Oppblomstringen av det private helsetilbudet har ført til dårligere økonomi i det offentlige som igjen fører til en økning av feil- og ubehandlede lidelser og til økning av dødeligheten i de seinere årene. England er et tragisk eksempel på utviklingen.
VG melder at tusenvis av mennesker samlet seg i London tidligere i år for å demonstrere mot kutt og privatisering av helsevesenet og sosiale tjenester. Storbritannia har opplevd den største økningen i dødelighet på 50 år. Forskere tror det er resultatet av innsparingspolitikken etter finanskrisen.
Fra 2014 til 2015 ble det registrert nesten 40.000 flere dødsfall i England og Wales enn året før. Forsker i helsegeografi Mark Green ved universitetet i Liverpool mener den overraskende økningen i dødstallene mest sannsynlig skyldes myndighetenes voldsomme innsparingspolitikk etter finanskrisen.
Britiske sykehus opplever kutt og mangler nødvendig utstyr og senger. Røde Kors har beskrevet det offentlige helsevesenets tilstand som en humanitær krise.
Dødelighetsraten steg i nesten alle aldersgrupper, men mest blant eldre. Den har også rammet på tvers av sosiale klasser. De sier at de har nådd et punkt der ansattes forsøk på å tette hullene ikke lenger holder oss flytende. Vi har lenge sagt at National Health Service (NHS) er på randen av sammenbrudd, men at folk dør i korridorer uten å ha hatt tilsyn, viser at NHS har brutt sammen, sa Mark Holland, lege og leder for Akuttmedisinsk forening, til The Guardian.
Økning i dødelighet er også registrert i flere europeiske land der innsparinger har skjedd, forteller Green. Spania, Frankrike, Danmark og Sveits har opplevd det samme, men Storbritannia har høyest økning. Det skyldes trolig at våre kutt har vært større enn i resten av Vest-Europa.
Han legger til at briter også blir hardere rammet fordi deres velferdssystemer er mindre utviklet og mindre effektive enn dem man finner særlig i Skandinavia.
 Vi har sett mange negative effekter av innsparinger før 2015, for eksempel med økt antall selvmord, dårligere mental helse, sult og redusert livskvalitet. Antagelig har denne effekten, særlig blant eldre, tatt litt lengre tid på å slå inn, forklarer Green.
Men hvis økonomien faller på grunn av brexit, kan politikerne komme til å øke innstramningene, noe som vil forverre situasjonen. Men brexit kan også bli en kraft til noe positivt i riktig retning. Poenget er at ingen politikere snakker om dette, og det i seg selv er jo alarmerende, mener han.
Takken for krigsinnsatsen til det engelske folk var gratis helsevesen til alle. Kapital- og høyrekreftene har villet noe annet.


RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media