FOLKET SOM INGEN VIL HA, OG SOM MANGE UTNYTTER

JAHN OTTO JOHANSENFORFATTER OG TIDL REDAKTØR
For flere år siden ga Aschehoug ut min bok “Folket som ingen vil ha”, som nå kommer i ajourført nyutgave. Denne boken sammen med den første jeg skrev, “Sigøynernes Holocaust”, var årsaken til at jeg fikk den internasjonale sigøynerprisen Premio Hidalgo.

DETTE OG MITT årlange engasjement for romfollet/sigøyerne fikk liten mediaomtale og det var heller ikke mulig å få støtte fra Kulturrådet eller departementer. Fritt Ord støttet utgivelsen av mitt Minoritetsbibliotek som i tillegg til bøker om antisemittismen, taterne og diskrimineringen av homofile også omfattet en bok om romfolket. Heller ikke dette fikk særlig presseomtale og den eneste anerkjennelse var Fritt Ords Honnør. Dette skriver jeg ikke for å syte og klage, men for å illustrere at det offisielle Norge såvel som kunstnere, mediefolk og intellektuelle har et meget begrenset engasjement for forfugte miniorteter.

DERFOR HILSER JEG velkommen Frihetens og NKP`s engasjement for romfolket. Den skiller seg ut fra den holdning både regjeringspartiene og de borgelige har vist. Disse politikere har for lengst oppdaget at rom-tiggere er mislikt av mange. Det så vi sommeren 2012 da nygjerrge valfartet til Årvoll i Oslo for å betrakte sigøynerne slik man se på ville dyr i zoo. Under fullt navn i avisene eller med gjennkjennelige ansikter på TV omtalte de sigøynerne slik nazistene i sin tid brennemerket jødene som ikke bare en underlegen rase, men nærmest som skadedyr som ikke hadde livets rett. Fremskrittspartiet var de første til å se den politiske kapital i dette, tett fulgt av Høyre og Arbeiderpartiet i hovedstaden. Det var typisk at når Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen sammenkalte til møter for å orientere om rom-tiggernes vanskelige situasjon, møtte ingen representanter for disse tre partier, og heller ikke for Venstre.

FORHOLDENE I ANDRE norske byer har vært noe anderledes, selv om det også der har kommet til uttrykk en klar anti-sigansk rasisme. Men der de har forsøkt å gjøre noe for rom-tiggerne, har det til tross for medienes ofte ensidige frenstilling vist seg at det har vært effektivt – tilgang til dusj og toalett og steder de de kunne overnatte. Eksemplet fra Strasbourg har vist seg å være relevant også for norske byer. Tiltak for å gi rom-tiggerne noenlunde menneskeverdige vilkår har IKKE ført til noen tiggerflom. I Kristiansand der jeg tidligere registrerte skremmende sigøynerfiendtlige holdninger, har stemningen snudd også blant folk flest. De har innsett at vi alle tjener på å gi rom-tiggerne visse elementære hygienske tilbud. I Kragerø lot kommunen romfolk selge blader og bøker fra en kiosk, og i Molde etablerte den utrettelige poet og menneskerettighetsforkjemper Knut Ødegård en liten bokhandel der rom fikk selge bl.a. hans gamle bøker og tjene litt på det.

LENGE SYNTE JEG salget av bladet “Folk er folk” var bra inntil jeg oppdaget hvem som egentlig stod bak - folk fra SOS-rasisme-miljøet som ble dømt for Norgehistoriens største foreningsbedrageri. Nye SOS Rasisme er engasjert i en utbrytergruppe som trykker et konkurerende blad som romfolk selger. Det er ingen kontroll over hva som skjer med inntektene, og noe annet ville jeg ikke vente etter det bedrag og de falske forklaringher som ble avslørt. Det er deres trykkeri som nå trykker både Folk er Folk og det konkurerende blad. Dette er nok et eksempel på at mange står klar til å utnytte romfolkets vanskelige situasjon.

DET TRENGS SANN medmenneskelighet overfor rom/sigøynerne, som er Europas aller største og mest diskriminerte minoritet. Men det trengs også kunnskap. Rom er en uhyre sammensatt folkegruppe eller rettere sagt folkegrupper med forskjellog språk og ulik religion. Ikke alle romfolk eller romklaner anerkjenner hverandre, og i enkelte klaner eller familier gjør seniorer krav på å være “Sigøynernes konge”. Det er blitt påstått at dette uttrykket var det Oslo kommune som i sin tid fant på. Det er ikke riktig. Mange steder i Europa opptrer “sigøynerkonger”. Men det eksisterer ingen sigøynerkonge, kun et europeisk rom-parlament som heller ikke alle rom anerkjenner selv om det er det mest representative og fra norsk side har Raja og Natasja Bielenberg som meget gode representanter.

VI SKAL OGSÅ være klar over at mye av den hjep som gis av regjeringer næmest som en avlat eller av friviillige somk plaster på vår dårlige samvittighet forsvinner i korrupsjon som også enkelte rom gjør seg skyldig i. Den meste effektuve hjelp er “hands on”-tiltak der man på stedet og i samarbeid med lokale rom følger opp prosjektene.

NKP HAR BRENT seg på historien, men har lært noe vesentlig: Tigging er ingen fremtidsrettet tilværelse, og på sikt må rom/sigøynerne få skolegang og integreres i samfunnet samtidig som de ivaretar sin egen kultur og tradisjoner. Men når det kommer rom-tiggere til Norge er det minste vi kan gjøre å gi dem tilgang til dusj og toaletter og overnattingsmuligheter.

DET ER VIKTIG at NKP og Friheten har gjennomskuet SOS Rasisme og etterfølgende organisasjoner med nye navn. De kan kalle seg internasjonale og marxister så mye de vil, men de er ikke mere marxister enn katta.
Foto: Alexandra Grønås














RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media