Krigen, musikken og Benjamin Britten

Musikk som”1812-ouverturen” og ”Leningrad-symfonien” kan gi oss store musikkopplevelser. Denne såkalte ”krigsmusikken” kan også gi oss historiske kunnskaper på en lett tilgjengelig og illustrerende måte, og ikke minst minne oss om vår egen krigerske europeiske fortid.


Marion Berntzen Koksvik


Hva handler ”1812-overturen” om? I hovedsak om Napoleon! Den franske hæren prøver å innta Moskva og jage de gjenstridige moskovittene på flukt.
Pjotr Tsjajkovskij (1840-1893) skrev verket i 1880. Musikken er frisk, melodiøs og optimistisk. Tsjajkovskij gir oss også et verktøy, som Den franske nasjonalsangen ”La Marseillaise”, til å følge med i krigsskuespillet, som han så genialt skildrer.
I ”Leningrad-symfonien” beskriver Dimitrij Sjostakovitsj (1906-1975) den grusomme beleiringen av byen Leningrad midt under den andre verdenskrigen (1939-1945). Symfonien har fire satser og skildrer krig, fred og kommende seier. På en følsom lytter kan enkelte partier i musikken gi en nærmest ”apokalyptisk” opplevelse.


Benjamin Britten (1913-1976) ble født den 22. november i Øst-London akkurat på minnedagen for Sankta Cecilia, vernehelgen for musikk. For noen år siden var jeg til stede i Oslo Konsert Hus og hørte Brittens ”War Requiem”; imponerende fremført av Oslo Filharmoniske Orkester, et lite kammerorkester, solister og kor. Britten hadde komponert sjelemessen som et symbol på forsoningen mellom Tyskland og England fra den andre verdenskrigen. Konsertene skulle også symbolisere HÅPET om en fredelig løsning på konflikter mellom de forskjellige folkegruppene på Balkan. Tidspunktet for oppføringen av de to konsertene i Oslo falt nemlig sammen med NATOS BESLUTNING OM Å BOMBE JUGOSLAVIA.
Bakgrunnen til Brittens antikrigsverk ”War Requiem” er følgende:


Som kjent ble Middelalderkatedralen i Coventry lagt i grus under den andre verdenskrigen. Da katedralen skulle gjenreises og innvies, ønsket britene å hedre katedralen med et antikrigsverk, og Britten fikk oppgaven. I 1961 ble verket oppført for første gang og fremført på den solide engelske oratorietradisjonen.


Musikken er delvis bygget over dikt av Wilfred Owen (1893-1918) og den latinske sjelemessen. Messeteksten fremføres av kor og orkester; diktene av solister og kammerorkester. Tro det eller ei! Tekstgrunnlaget under Oslo-konsertene ble presentert både på latin, engelsk og norsk.


Hvorfor komponere ”War Requiem”? Som svar på spørsmålet svarer Britten: ”My subject is War, and the pity of War.. All a poet can do, is warn...”.
Litteratur: Martin Nags private arkiv

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering