Det er allment akseptert at kvinnekampen som en del av arbeiderklassens klassekamp har forbedret kvinnenes stil- ling i Norge. 

Denne utviklingen har bade historiske og sam- funnsmessige arsaker. Det er ogsa allmenn enighet om at det fortsatt er et stykke vei til reell likestilling, som inne- b?rer retten og plikten til a delta i samfunnet pa alle felt og nivaer. Frifagbevegelse.no skriver 6. mars at Den internasjonale faglige samorganisasjonen (IFS) nylig har laget en rapport basert pa lonnsforholdene til 300 000 kvinner og menn i 20 land. Rapporten fastslar at lonnsforskjellen mellom kvin- ner og menn er over 30 % storre enn de offisielle regjerings- statistikkene viser. Rapporten konkluderer ogsa med at fag- organisering og kollektive avtaler forer til bade hoyere lonnsniva og mindre lonnsforskjeller. Riktignok er ikke Norge et av de 20 landa i rapporten, men ettersom bade Sverige og Danmark er med, anser vi rapporten for a v?re representativ for Norge. I disse dager kan vi lese en landsdekkende reklameplakat fra Norsk sykepleierforbund der det heter: ”Med et penne- strok kan lonnsgapet minkes.” En slik kampanje kan virke mot sin hensikt pa flere mater. For det forste underslar en slik pastand den langvarige klassekamps betydning i utvik- linga. For det andre vil det v?re mer reelt a kreve at lonns- gapet blir borte fremfor at det minsker, dersom det kan gjo- res med ”et pennestrok”. En slik kampanje vil uansett sette fokuset pa kvinnenes eksisterende stilling i samfunnet. Det er bra! Den viser imid- lertid verken nodvendig drivkraft eller kampstrategi for a fa bukt med undertrykkinga. Den vil i hvert fall ikke bidra til a minske lonnsgapet, for slikt er direkte relatert til den pagaende klassekampen. Vi har gjentatte ganger sett at arbeiderklassens tilkjempa rettigheter er blitt fjerna med ”et pennestrok”, men vi har aldri sett at arbeiderklassen har fatt til en eneste rettighet med ”et pennestrok” uten at det ogsa star en langvarig kamp bak dette. For vi innser denne harde virkelighet, blir det vanskelig a samle oss og sta pa felleskrava. Forutsetningen for en reell likestilling er like mye juri- disk som okonomisk. Likestilling handler ogsa om kvinne- undertrykkende holdninger og ideologi. Vi kan med sik- kerhet fastsla at religioner har v?rt og fortsatt er eksponent for de undertrykkende holdningene. I dag er massemedia viktige taleror for storkapitalen, som trenger kvinnene som fleksibel arbeidskraftreserve, dvs. en arbeidskraft som kan trekkes ut og inn av arbeidslivet ettersom konjunkturene svinger. Na nar regjeringa gar ut og gratulerer kvinner med inn- vandrerbakgrunn med dagen 8. mars, er det grunn til be- kymring. Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje An- dersen hevder i sin gratulasjonstale at kvinner med innvandrerbakgrunn fortsatt moter mange utfordringer, bade som kvinner og som innvandrere. ”Dette er utfordringer regjeringen tar tak i”, legger han til. Det er riktig at kvinner med innvandrerbakgrunn blir utsatt for dobbel undertryk- king, men det er derimot ikke riktig at regjeringa tar tak i ut- fordringen. Regjeringa gjemmer seg bak innvandrerkvinner for a skjule det eksisterende gapet i likestillingssaken. Man kan ikke ta tak i utfordringen ved a forsterke under- trykkinga ved a legalisere et av de viktigste undertrykkings- symbolene, nemlig hijab. Det som har opptatt samfunnet de siste uker avslorer samtidig hvor langt (eller rettere sagt hvor kort) samfunnet har utviklet seg politisk. Det er helt utrolig hva styresmaktene kan bruke for a underkue arbei- derklassen. Det som kalles ”hijab” er ikke noe annet enn et tekstilstoff. Den finnes i ulike storrelser, kvalitet og ikke minst farger og design. I visse miljoer er det til og med blitt motesak. Uansett tjener hijab til at kvinner som bruker den, blir systematisk undertrykt. Skal regjeringa vise til at den virkelig tar tak i utfordringa, ma den forst og fremst lovfeste retten til lonnet arbeid for alle. Videre ma kontantstotten fjernes umiddelbart. Ellers er det av stor betydning at kvinner far kortere opptjenings- tid og lavere inntektsterskel for full pensjon. Det ser ut til at full barnehagedekning blir en realitet om ikke lenge. Vi ma imidlertid se langt etter gratis barnehageplass.

zg