(Jørgen Hovde - nr 3 - 2011) 1. FEBRUAR GIKK FRISTEN UT FOR Å NOMINERE TIL NOBELS FREDSPRIS.

NRK skriver:«Høyre og KrF mener den kubanske dissidenten Oswaldo Paya Sardinas bør få Nobels fredspris, (...) Paya Sardinas har lyktes med å samle ulike grupper opposisjonelle, og at han har gjort dissidentenes kamp kjent i det kubanske samfunnet. (...)Forslagsstillerne skriver at Oswaldo Paya Sadinias er Cubas viktigste demokratiforkjemper. ». Vi ser her at Jan Tore Sanner, og han forståelse av demokrati er på fare igjen. Det er vanskelig å forstå hva Paya har med fredspris å gjøre, selv om det også er så lett. Når man forstår kapitalismen og den spilleregler kan man fort trekke vurderingene at dette er en poltisk pris retta mot å angripe land som ikke har den «riktige styreformen» i deres øyne. Jan Tore Sanners verdier bygger på at folk skal gå å stemme på politiske partier som alle fungerer for å legge til rette for en udemokratisk produksjon. Disse verdiene står på spill i ett partilandet Cuba. Ikke at Cuba er noe mer udemokratisk enn Norge, faktisk tvert om, så mener jeg at landet har en mer demokratisk oppbygning enn Norge. Dette med tanke på flere områder blant annet:

 Fagforeningenes inkluderes i avgjørelser
 selv om det er ett parti, så stemmer man på individer fra sitt lokale område til å sitti i pralament eller lokale politiske sektorer
 Overskudd av all produksjon dirigeres tilbake til folket, og ikke i form av avkastninger osv til enkeltindivider. Dette er sånn fordi:
 Kommunistpartiet fungerer som den lovgivende makta: noe som er et av de viktigste nøkkelen for å opprettholde revolusjonen og kampen for å videreutvikle sosialismen
 konklusjon: politikken som landet fører blir folkets politikk, fordi at folket velger sine representanter, fagbevegelsen og interesseorganisasjoner er alltid delaktig på avgjørelser. Og en annen viktig faktor, store bedrifter er ikke med på å bestemme politikken og dirigere med enorm innflytelse som man ser i andre kapitalistiske land.

Undertegnede tar høyde for at dette er en veldig enkel framstilling, men likevel i grove trekk en grei trukket opp linje i forhold til demokratiet på Cuba.

Friheten har i tidligere numre kritisert Nobelprisen og hvordan den fungerer. Og NKP og Ungkom har klare holdninger ovenfor denne prisen og tar avstand til dens konstruksjon av en illusjon om en såkalt frihet.