Hva er døgnprisen for en SS-pelotong denne måneden? (2)

Forrige gang fortalte vi om en ”postmoderne” dansk fredsforsker som vil satse på kommersielle ”leiesoldater for humanitær intervensjon”. Kundekretsen skal i følge Bjørn Møller velges ut fra ”menneskerettighetskriterier”. Det skinner gjennom at dette begrepet tolkes ut fra amerikanske retningslinjer. Det betyr at menneskerettighets-begrepet blir kraftig innskrenka: Verken Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Barnekonvensjonen eller Urfolkskonvensjonen blir anerkjent av USA.

De fleste opposisjonskreftene som motsetter seg USAs verdensherredømme, og som derfor vil være naturlige angrepsmål for PMCs, reagerer nettopp ut fra USAs eller USA-dominerte regimers forbrytelser mot de nevnte konvensjonene. Vi kan derfor anta at det vil være fritt fram for eventuelle leiesoldater å bryte disse konvensjonene. Ja, det kan beint fram bli det viktigste ”produkt” de har å tilby. Derfor overskrifta..

Møllers visjoner vil dermed lett ende med noe han sjøl ikke riktig ser rekkevidda av: Ansatte i anerkjente krigsfirmaer som jobber i FNs eller andre lands tjeneste, og som har USAs velsignelse, vil lett bli fiender av de fattiges menneskerettigheter, slik FNs Hovedforsamling tolker begrepet.

Men Møller driver ufortrødent videre sitt advokatur for ”humanitære leiesoldater” med å drøfte hvilke oppgaver som vil være akseptable . Han skriver: ”Å gi PMC full frihet til alle kampoppgaver (”with licence to kill”) vil være for liberalt, i alle fall så lenge som leietroppene ikke er underlagt krigens lover. Inntil PMC eventuelt får status som krigførende part, tilsvarende det som en stat kan få, vil det derfor være behov for en slags ”særlover”.

Men han legger ikke skjul på at framtidas - unnskyld: fremtidens - ideal er å privatisere krigerhåndverket. Han peker på at de multinasjonale gigantene økonomisk sett er større enn de fleste stater. Fredsforskerens mål er at også PMC-ene blir større enn del fleste enkeltstatenes hærer - for eksempel på størrelse med Israels og Pakistans krigsmaskiner - mange stridshoder foran Ola Dunk.

Små idealistiske organisasjoner som Det norske forsvar er allerede fusjonert i NATO - og med Nye NATO blir det såkalte bedriftskonseptet totalt snudd om: Vi blir småaksjonærer i et digert A/S Angrep. Å forsvare Norge teller ikke lenger i den store sammenhengen. Heretter skal vi forsvare Imperiet. Norske forsvarsvenner kommer i samme situasjon som da aksjonærene i den nynorske Vestlandsbanken blei fusjonert til Fokus Bank og deretter kjøpt opp av danske banker. Noe av det første de gjorde, som gode danske nasjonalister, var naturligvis å forby banken å bruke nynorsk. Også avdelingene på Vestlandet!

Så tilbake til PMC-ene, og hva deres oppgave skal bli. Da går vi til en annen dansk fredsforsker, Mikkel Vedby Rasmussen (MVR). Han refererer til ”en ny generasjon av amerikanske strateger” som nå vil at ”USA skal bli seg bevisst sin rolle som imperium”. Peter N. Waage i Dagbladet skriver at ”de nå vil ta ordet imperium ut av skapet og tørke støv av det”. Med andre ord: USA skal lede vår tids parallell til Romerriket og Det britiske samveldet. Restene av Ola Dunks lille sjapp - fortsatt med påskrifta ”forsvar” - skal sammen med de voksende PMC-ene danne en slags ”fremmedlegion”; de blir underleverandører av små imperialistiske undertrykkingskriger og besettelser, til beste for Imperiet. Mens Imperiet sjøl tar seg av de mektigste motstanderne - de som i mangel av noe bedre er blitt kalt ”Ondskapens akse”, med klare allusjoner til verdenskrigene i forrige hundreår. De tar seg også av det kulturelle overbygget, gjennom reklame, såpeoperaer, moter og livsstil, formidla gjennom mektige mediekanaler til alle jordas avkroker.

Ennå er det ingen intellektuelle og forfattere som åpenlyst priser imperiet, men de er på veg. Fremst i løypa ligger Hans Magnus Enzensberger, med sin åpenlyse forakt for fattige lands frigjøringsbevegelser og sin ”triagisme”, som lar Imperiet avgjøre hvilke folkeslag som skal få del i jordas ressurser. Men også V.S. Naipaul og en del yngre franske og norske filosofer forsvarer den globale amerikaniserte ensrettinga, og kaller den til og med ”multikulturalisme”.

Så mens våre nye Kiplinger for n-te gang besynger den kvite manns byrde, og den amerikanske Cæsar og hans multinasjonale nobilitas styrer penger og teknologi - for ikke å glømme brød og sirkus - blir det US Army som sikrer ro og orden. Til det har de foreløpig god bruk for vasaller i form av Det norske storting og andre etterlevninger fra ei demokratisk fortid, som på ikke-kommersiell basis driver ”humanitær krigføring for innføring av demokrati og menneskerettigheter”. Til disse hører også Storbritannias nye såkalte ”sosialdemokratiske imperium”. Men deres tid er snart ute. Det største lyspunktet for de danske fredsforskerne er PMC-enes raske frammarsj. De fullender den perfekte sammensmeltinga av borg, børs og katedral etter klassisk imperialistisk mønster. Og døgnprisen på de skreddersydde enhetene i PMC vil nok stige; dividenden i selskapene likeså.

Men det er vel en overdrivelse å si at USA-imperialismen er noen nyhet. Vårt parti og vår avis har omtalt den i over femti år allerede. Ikke sant, Peter N. Waage?

TVI