En bilbombe har nettopp gått av i Benghazi i Libya den 11. Juli. Hva ble Libya etter 2011?																REUTERS/Ayman al-Warfalli
En bilbombe har nettopp gått av i Benghazi i Libya den 11. Juli. Hva ble Libya etter 2011? REUTERS/Ayman al-Warfalli

«Paris-møtet til støtte for det libyske folk, 2011». (CC/Wikimedia) Man merker seg den smilende Jens Stoltenberg som fikk jobben som generalsekretær i NATO for sin innsats for å ødelegge Libya.


Mark Curtis
Åtte år etter NATOs krig i Libya i 2011, mens landet går inn i en ny fase i konflikten, har jeg laget en oversikt over antall land som terrorismen har spredt seg til som en direkte følge av krigen. Tallet er minst 14. Arven fra av David Camerons, Nicolas Sarkozy og Barack Obamas styrting av den libyske lederen Muammar Gaddafi har blitt følt på forferdelig vis av europeere og afrikanere. Men muligheten for å stille disse lederne til ansvar for deres beslutning om å gå til krig, er like fjern som noensinne.


Et sted uten regjering
Konflikten 2011, hvor NATO jobbet side ved side med islamistiske styrker på bakken for å fjerne Gaddafi, gjorde Libya til et sted uten effektiv regjering og et land som flyter over av våpen. Der ble et ideelt sted for terroristgrupper å vokse seg sterke. Men det var Syria som led først.
Etter at den syriske krigen brøt ut i begynnelsen av 2011, samtidig som i Libya, ble sistnevnte et tilretteleggings- og trenings-senter for rundt 3.000 krigere på vei til Syria. Mange av disse var medlemmer av al-Qaida-forgreningen Jabhat al-Nusra. Andre var medlemmer av Katibat al-Battar al-Libi (KBL), en forgrening av Den islamske staten, og som ble grunnlagt av militante fra Libya.


I selve Libya, ble Den islamske statens første offisielle gren i landet skapt da eksisterende al-Qaida-tilknyttede grupper i den nordøstlige delen av Derna skiftet navn. Dette skjedde i 2014, og samlet også medlemmer fra KBL. I løpet av 2015 utførte IS-Libya bilbomber og halshugginger og etablerte territoriell kontroll og styre over deler av Derna og Benghazi i øst og Sabratha i vest. De ble også det eneste styrende organet i byen Sirte, ved kysten midt i landet, der så mange som 5.000 krigere okkuperte byen.

 

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering