(Nr 4 - 2011) DEN AMERIKANSKE 'TEA PARTY'-BEVEGELSEN, MED SARAH PALIN OG ANDRE I FREMSTE REKKE, FORTSETTER SITT REAKSJONÆRE KORSTOG MOT DET SOM MÅTTE FINNES AV OPPARBEIDEDE SOSIALE RETTIGHETER I DET AMERIKANSKE SAMFUNNET. BEVEGELSEN HAR FOTFESTE I MANGE LOKALSAMFUNN, IKKE BARE BLANT RIKE OG VELSTÅENDE, MEN OGSÅ I SOSIALE LAG DER FRUSTRASJON OVER DEN KAPITALISTISKE ØKONOMIENS INSTABILITET OG UFORUTSIGBARHET ER PÅTAGELIG.

AV TOR EINAR BEKKEN
For folk som ser arbeidsplasser og velferdsgoder smuldre opp foran øynene sine, kan det bli nærliggende og trygt å rope på enkle løsninger, finne syndebukker blant enkeltpersoner eller i systemer som i utgangspunktet er til for å sikre et visst element av likhet og frihet i samfunnet. For mange amerikanere blir 'frihet' redusert til et enkelt begrep som kun innebærer fravær av regler, noe som legger vegen åpen for alle som ønsker å høyne egen profitt og maksimere egen vinning på bekostning av fellesskapet. Slik blir 'tea party'-bevegelsen og deres menige medlemmer svært så nyttige idioter for grådig storkapital og nådeløse pengepugere, og de tusener av frustrerte amerikanere som ser dem med håp i blikket kan fort komme til å gå på en kraftig smell dersom bevegelsen øker sin innflytelse ytterligere.

Kamp mot resegregering av skolevesenet
I delstaten North Carolina, i byen Raleigh, foregår nå en kamp mot forslag som innebærer re-segregering av skolevesenet. I skolestyret i Wake County har konservative republikanere så langt lykkes med å få vedtatt at elevene skal gå på såkalte 'nabolagsskoler', noe som høres tilforlatelig ut, men som i praksis vil bety at de rike og hvite slipper å dele skole med de fattige og svarte. Skoler i North Carolina har vært integrert siden 1960-tallet, og resultatene er blant de beste i USA. Likevel ønsker altså noen å reversere en positiv utvikling, utelukkende for å destabilisere og undergrave samholdet blant ulike etniske og økonomiske grupper, og for å la sine egne barn stikke av med en større del av utdanningskaka.

For å motarbeide dette er det satt igang en aksjon, ledet av NAACP (National Association for the Advancement of Colored People – en av USAs lengstlevende borgerretighetsbevegelser) i en koalisjon med over to hundre andre større og mindre religiøse og politiske organisasjoner, blant dem AFL-CIO. NAACPs leder Benjamin T Jealous uttaler i følge peoplesworld.org at aksjonistene ikke kan eller vil godta at kampen for et bedre utdanningssystem skilles fra kampen for arbeidsplasser og bedre økonomiske løsninger. På aksjonistenes hjemmesider (hkonj.com) bebudes større demonstrasjoner mot skolestyrets vedtak, og lister over krav og kampsaker presenteres. Aksjonistene har framsatt ei liste med fjorten krav, blant annet krav om bedre boligpolitikk, rettigheter i arbeidslivet og likhet i rettssystemet.