• Hjem
  • Leder
  • Leder: Arbeiderpartiet på offensiven?
Leder for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, oppsummerer det politiske halvåret på en pressefrokost på utestedet Blå i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Leder for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, oppsummerer det politiske halvåret på en pressefrokost på utestedet Blå i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Arbeiderpartiet har som det største opposisjonspartiet ikke klart å markere seg som et alternativ til ulike blå regjeringer.

Gjennomsnittet av nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg viser at partiet ikke har hatt en oppslutning på over 30 prosent siden juli 2017. Partiet ser ut til å ha stabilisert seg rundt 25 prosent på meningsmålingene. Dette er en dramatisk utvikling for Arbeiderpartiet. Etter stortingsvalget i 2013 og fram til juni 2017 hadde partiet en oppslutning på over 30 prosent, ja sågar flere måneder med oppslutning på over 40 prosent.

Av Terje Bjørlo

Situasjonen er bedre for de andre opposisjonspartiene MDG, Rødt, Sp og SV. MDG har vært over sperregrensa på fire prosent siden mai i fjor. Rødt har ligget stabilt over sperregrensa gjennom hele 2019 og hittil i 2020, med unntak for april i år. Om oppslutningen framover blir som nå, vil begge partiene få utjevningsmandater i stortingsvalget i september 2021. Selv om både MDG og Rødt over tid har styrket seg, så oppnår også SV gode tall på meningsmålingene. Ikke minst har Sp grunn til å glede seg over meningsmålingene. Selv om partiet har gått noe tilbake de siste månedene, så er det fra et nivå med spesielt gode målinger som partiet oppnådde på slutten av fjoråret.

Skal Ap lykkes i stortingsvalget er partiet nødt til å finne saker som kan engasjere og ikke minst være potensielle vinnersaker. Det er åpenbart at arbeidslivsspørsmål er et område hvor forskjellen mellom ulike borgerlige regjeringer og opposisjonen på Stortinget burde være stor. Det er nok å nevne arbeidsløshet, sosial dumping, ulovlig innleie og økende forskjeller. Her må det være mulig å utforme en annen politikk som på sikt kan føre utviklingen i arbeidslivet i riktig retning.

Arild Grande er Aps arbeidslivspolitiske talsperson og sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Til FriFagbevegelse uttalte Grande nylig at «Vi har allerede begynt å jobbe med en plan for de første dagene i regjering. Det gjør vi for å vise hva arbeidsfolk kan forvente med oss i regjering, og som de ikke vil få med en tredje periode med borgerlig regjering. Dette skal vise hva vi vil med regjeringsmakt. Folk skal merke allerede første dag at det blir forandring og forbedring i arbeidslivet.»

Det partiet vil prioritere er å fjerne den generelle adgangen bedrifter har til å ansette midlertidig i 12 måneder uten at bedriftene må begrunne et særskilt behov. Slike avtaler kan ifølge arbeidsmiljøloven omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker. Denne lovendringen sørget den blåblå regjeringen for å få vedtatt i 2015.

Vi støtter selvsagt forslaget om å fjerne adgangen i arbeidsmiljøloven til å ansette midlertidig på generelt grunnlag. Spørsmålet som må stilles er om fjerning av den generelle adgangen til å ansette midlertidig er det viktigste når partiet ønsker å slå på stortromma? Det henger naturlig sammen med omfanget av bruken av den generelle adgangen bedriftene har til å ansette midlertidig. Så hvor stort er omfanget? Ifølge en Faforapport fra 2018 påpekes det følgende: «Generelt er imidlertid bildet at denne adgangen i liten grad blir brukt. Dette svarer våre informanter i Spekter, KS, NHO og Norsk Sykepleierforbund.» Dette tyder altså på at omfanget er lavt. Samtidig må det understrekes at bedrifter som benytter seg av den generelle adgangen ikke sørger for at antall ansatte som er ansatt i henhold til denne bestemmelsen ikke overstiger 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten. 59 tilsyn viste, ifølge rapporten, at det i perioden 2014–2018 var brudd på regelverket i alle tilfellene hvor arbeidstilsynet hadde kontrollert dette.

I 2018 sørget et stortingsflertall for at adgangen til innleie fra bemanningsforetak ble skjerpet. Men stortingsflertallet gikk på langt nær langt nok. En rapport fra Fellesforbundet i Oslo som ble offentliggjort i fjor viste at innleie på byggeplassene i Oslo-regionen var på 35 prosent. Ifølge rapporten, som var basert på kartlegginger av 63 byggeplasser i Oslo og Akershus, var 80 prosent av innleien fra bemanningsforetak ulovlig

I november i fjor ba Arbeiderpartiet og Fellesforbundet Stortinget om å vedta et forbud mot innleid arbeidskraft utenfor reelle vikariater i Oslo-området. Rødt, Senterpartiet og SV ønsker et nasjonalt forbud mot innleid arbeidskraft. Lundteigen (Sp) sa til FriFagbevegelse at bemanningsbransjen må forbys, men gjøre det lovlig å ha vikarbyråer med fast ansatte som dekker opp vikariater.

Et generelt forbud mot bemanningsbransjen, som også NKP går inn for, får altså ikke Arbeiderpartiets støtte. Dette henger nok sammen med at Arbeiderpartiet allierte seg med Høyre og Fremskrittspartiet for å få EUs vikardirektiv vedtatt i Stortinget, mot fagbevegelsen vilje. Sp og SV stemte mot vikardirektivet da saken i sin tid ble behandlet i Stortinget.

Overfor FriFagbevegelse trakk Grande også fram økende forskjeller i arbeidslivet. Han pekte på at «forskjellene øker mellom de som er i jobb, og de som står utenfor arbeidslivet. Mellom de som har faste stillinger, og de som står i deltidsstillinger og midlertidighet. De som rammes hardest er de som står utenfor det organiserte arbeidslivet og uten tariffavtale.» Han fastslo også at høyrepolitikken øker de økonomiske forskjellene, og at de med lavest inntekt opplever en reallønnsnedgang.

Grande unnlot å trekke fram EØS-avtalen. At vi har et arbeidsliv med omfattende sosial dumping burde ikke egne til å overraske. Det ble gitt klare advarsler om at EØS-avtalen kunne fremme sosial dumping da Stortinget behandlet avtalen i oktober 1992. Og der vi har et stort tilbud av arbeidskraft, som vi får gjennom EØS-avtalen, vil dette medvirke til press på lønns- og arbeidsvilkår.

For Arbeiderpartiet er EØS-avtalen ei hellig ku. Man kan ikke både støtte en avtale som er en pådriver for høyrepolitikk samtidig som man skal føre en mer radikal arbeidslivspolitikk. Derfor blir det vanskelig for partiet å framstå som et troverdig alternativ for arbeidsfolk. Det er fremdeles problematisk å ri to hester samtidig, også for Arbeiderpartiet.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering