(Svend Haakon Jacobsen - nr 3 - 2011) Aftenposten brakte torsdag 3 februar melding fra NTB under overskriften: Blåser til kamp mot Europas siste diktator. En diktator i Europa er en for mye, sier statssekretær Espen Barth Eide. Den polske regjeringen var vertskap for en konferanse om støtte til den politiske opposisjonen i Hviterussland. Konferansen ble holdt i Warsawa med deltakere fra alle de 27 EU medlemslandene, flere kandidatland og USA. Norge har tydelig bidratt til undergraving av den folkevalgte regjeringen i Hviterussland tidligere, fordi det stod at Norge øker sin pengestøtte fra 15 til 20 millioner. Konferansens deltakere spytter samlet i over 675 millioner til undergraving av den folkevalgte presidenten og regjeringen i Hviterussland. 

På tross av stort og dårlig skjult engasjement fra EU og USA for å hindre at Aleksandr Lukasjenko ble gjenvalgt, så har han vunnet med stor margin i de siste to valgene. Det EU,USA med Norge på slep driver med her er eklatante brudd på internasjonal folkerett. Folkeretten krever respekt for hvert enkelt lands suverenitet, og selvbestemmelsesrett, og krever at andre land ikke driver med innblanding i andre lands indre anliggender. Folket skal selv i sitt eget land bestemme hvem som skal være deres ledere. Og det har de gjort med klar margin i de to seineste valg i Hviterussland. USA og EU med Norge på slep har bidratt med det samme i den såkalte oransje revolusjonen i Ukraina. Befolkningen i Ukraina har begynt å gjennomskue hva kapitalistisk krise, spekulasjon og svindel går ut på, og en av EU og USAs støttespillere er stilt for retten for å ha beriket seg på statens bekostning.

Kapitalismens krise har sendt de nye baltiske kapitalistiske utstillingsvinduene inn i en enorm gjeldskrise, og arbeidsløsheten vokser. Lukasjenkos Hviterussland klarte seg godt gjennom krisa, fordi de fremdeles arbeider med solid planøkonomi, og ikke som de andre baserer seg på markedsliberalistisk kapitalisme.

EU sliter med å demme opp for konsekvensene av krisa, kraftige gjeldsøkninger i medlemsland, hvor EU og IMF yter store lån, mot at de nasjonale regjeringene kutter ned på offentlig helse og velferd, lønninger og pensjoner, og arbeidsløsheten vokser.

Selv om EU og USA er sterkt preget av krisa, ser de seg nødt til å bruke store summer på å desavuere Hviterussland (og Cuba) med deres planøkonomiske modeller. Det farligste for storkapitalen i EU og USA er fred og likeverdig samarbeid mellom regimer med forskjellige samfunnsmodeller. Arbeiderklassen i dagens kapitalistiske kriseramte økonomier vil snart finne ut av hvilken økonomisk modell som fungerer, og at deres kapitalistiske system fører til stadige kutt i velferd og rettigheter. Løgnkampanjen mot planøkonomien i Hviterussland som europeiske skatteytere betaler over 500 millioner av, skal gi arbeidsfolk i vestlige kapitalistiske land inntrykk av at planøkonomien ikke er akseptabelt og aktuell politikk, og befolkningen i de tidligere sosialistiske landene i Øst-europa må ikke falle tilbake til tidligere sosiale modeller. For da ryker euroen og kanskje dollaren med.

NHO har sagt opp klassesamarbeidspolitikken i Norge, og vil tvinge fagbevegelsen i kne med ESA og EF-domstolen og de 4 friheter. Norsk fagbevegelse må snart våkne opp av dvalen, og styrke sin solidaritet med sine kjempende kamerater i Sør og Øst Europa. Og da vil det ikke lenger holde å kalle folkets tillitsvalgte for diktatorer.

SHJ